Skredkunnskap og et kurs er det viktigste «utstyret» du kan kjøpe

Toppturbølgen

Det er vanligere og vanligere at mange starter «skikarrieren» med toppturutstyr, og stikker rett til fjells. Og det er egentlig ikke noe galt med dette. Men husk også at noen av de flinkeste skikjørerne gjerne startet sin utvikling i skianlegget, gikk gradvis over til å kjøre «off pist» og deretter gradvis gikk videre til toppturer og store fjell – gjerne også i følge med mentorer og venner som kunne mer enn dem om snøskred, store fjell og alle utfordringene dette byr på.

Poenget er vel at de som starter sin utvikling i fjellet, ikke har de samme forutsetningene og det samme grunnlaget som de med lang skibakgrunn. Og et veldig viktig poeng i denne sammenheng, det er opparbeidelse av kunnskap, erfaring og intuisjon knytt til skredfaget og ferdsel i vinterfjellet.

Får før du kaster deg på toppturbølgen og investerer en månedslønn på flunkende nytt utstyr, så kan det være lurt å prioritere noen kroner til kunnskap og i første omgang det aller mest nødvendige utstyret. Det er ikke ukjent at folk dukker opp på tur med søkestang fortsatt i plastikk og en skredsøker som fortsatt ligger i esken…

Det er heller ikke slik at om man er god på ski, så er man god på skred. Det er ingenting som heter «nå slår vi skredsøker på, og da kan vi slå hjernen av».

Skredkortet. Et nyttig verktøy å ha i kartmappa. Ikke minst er kunnskap om terreng og navigasjon essensielt.
Foto: Crister Næss v/ Åsnes

«Erfaring» eller erfaring?

Det er faktisk forskjell på «erfaring» og erfaring. En litt merkelig formulering kanskje? Men det ligger noe i dette. Fordi snøskred er av en slik naturlig art at man aldri får tilbakemelding på om det man gjør er bra eller ikke, så kan man strengt tatt ha flaks og unngå snøskred i mange år – kanskje til og med hele skikarrieren. Men betyr det at man har god erfaring? Neppe.

Erfaring alene er uansett ikke godt nok. Kunnskapen om snøskred må være forankret i fakta, refleksjon, en god «grunnmur» av etterprøvbar kunnskap og så til slutt praktisk erfaring i kontrollerte omgivelser. Å bare dra ut i fjellet og «lære» seg ting, uten å vite hva man driver med, er i beste fall bingo.

Det som er viktig å forstå med skredfare og lagdelt vintersnø er at den verktøykassen man opparbeider seg gjennom kursing, direkte tilbakemelding via systematisk utdanning, regelbasert beslutningsmønstre, teori og læring gjennom prøving og feiling – i ryddige omstendigheter, aldri kan sammenliknes med erfaring alene. Skredlære er en form for utdanning og en litt mer formell læringsprosess om man skal gjøre det skikkelig..

Refleksjon

Vi skal være så ærlig og si at etter at vi begynte å ta kurs, ulike skredutdanninger, jo mer vi leser av teori, jo mer vi oppdager i snøen på turer og jo mer vi diskuterer med de som er flinkere enn oss – desto mer innser vi at vi har gjort mange dumme valg tidligere, og har hatt flaks. Derfor er vi veldig forsiktig med å bruke ordet «erfaring» når vi skal uttale meg om snøskred. Vi har respekt for snøskred, og har respekt for at man aldri bli utlært.. Det er vanskelig å forstå hvordan absolutt ALT fungerer nede i snølagene.

Fordelen med skredkurs

På et skredkurs vil deltakerne få en dypere innføring i snø og skredproblematikk slik at de kan tolke all den informasjonen de finner ute i terrenget på best mulig måte. Deltakerne vil kunne grave snøprofiler og ha kjennskap til ulike stabilitetstester og deres fordeler/ulemper for å kunne vurdere når de ulike testene bør brukes. Trening i veivalg, terrengforståelse og klassifisering av terreng er som oftest også en viktig del av kurset.

Naturen gir oss massevis av signaler og viser oss fare, men vi trenger å lære hvordan man leser disse signalene, og bruke de til vår fordel. Din beste sikring på fjellet, er din egen og dine venners kunnskap. Det er også lettere å bli med på tur, når basiskunnskapen om skred, redning og tolking av terreng, er større. 

Fordelen med skredkurs og utdanning innen skred, er at man får kvalitetsikret kunnskapen og testet kunnskap i praksis – men i kontrollerte omgivelser og med veiledere som kan gi deg tilbakemelding på hva som er bra og ikke bra. En essensiell del av skredkunnskap handler om å kunne reflektere, selv på de aller beste og fineste dagene. Alt dette får man aldri på egenhånd i fjellet, fordi den eneste tilbakemeldingen man da får, er når ting allerede har gått gale.

På skredkurs. Her lærer deltakerne helningsmålning, terrengvurdering og terrengklassifisering.
Foto: Crister Næss v/ Åsnes

Før du drar på tur: skaff deg informasjon

Før du drar på tur, så bør du skaffe deg informasjon og ikke minst få på plass grunnleggende kunnskap gjennom kursing.

• Ta et skredkurs. Slik blir du kjent med hvordan du planlegger og gjennomfører trygge toppturer og hvordan du skal bruke skredutstyr i en skredsituasjon.

• Skaff deg utstyret du trenger. Som et minimum trenger du de tre s-er: spade, søker og søkestang. Du vil også ha glede av en sekk som egner seg til toppturer. Det betyr ikke nødvendigvis en sekk med skredballong.

• Les bøker som er pensum for skredkunnskap og søk opp instruksjonsvideoerog går igjennom «skredskolen» på varsom.no.

• Les skredvarselet! Også den «lille» teksten. Slik at du har en god forståelse for skredproblemene og snødekket.

• Bruk hjelpemidler som Bratthetskart og RegObs og værmelding. Bare husk nødlader så du har strøm.

• Bestill gratis skredkort fra NVE og bruk det som huskeliste før turen og underveis på turen.

Lær å bruke utstyret

Vi sier som Kjetil Brattlien: ASSS – Alltid Spade, Sender/ mottaker og Søkestang.

Dette utstyret skal være med, uansett. Videre handler det om å lære om planlegging, vurderinger, utstyr, skredproblemer og hjelpemidler som gir deg tryggere turer i fjellet. Ikke minst må man faktisk bruke utstyret.

• Tren på og behersk offpiste-kjøring i ulike snøforhold.

• Øv på å bruke skred- og søkeutstyret ditt. Det går raskere for hver gang. I en skredsituasjon vil minutter spart kunne redde liv.

• Lær deg å identifisere helning og skredterreng. Du må vite hvor terrenget blir 30 grader eller brattere. Da er det bratt nok til å snøen kan skli og bli til et skred. Dette gjelder både der du er og over deg.

• Snakk sammen i hele gruppa underveis om vurderinger som gjøres. Lær av hverandre slik at alle selv kan gjøre gode vurderinger. Guider kan også ta feil. Statistikken viser at kvinner gjør bedre vurderinger enn menn med tanke på ferdsel i fjellet. Om du er mann, og er så heldig å være på tur med en eller flere kvinner, er det altså lurt å lytte til dem.

• Følg fjellvettreglene (ut.no).