Det vanskelige valget
Å finne svar på alle spørsmålene ovenfor kan kanskje oppleves vanskelig, og det er ikke så rart når det finnes veldig mange valg der ute. Ofte er det mange som har ulike meninger, men det er ikke sikkert at alle faktisk har prøvd de ulike bindingene og faktiks vet den reelle forskjellen.
Hvilken binding man skal velger har nok ikke et defintert fasitsvar, da alle bindingssystemer har sine plusser og minuser. En del av valget er også veldig avhengig av peronslige preferanser og hva man er vant til fra før. Her har vi i hvert fall gått igjennom de vanligste valgene og det vi mener er fornuftige valg.
Bruket ditt vil spille en stor rolle
Det første du uansett bør gjøre når du skal velge binding er så stille deg selv noen spørsmål om hva du tenker å bruke utstyret til. Det samme er gjeldene ved valg av ski.
Skal du gå turer primært i flatere terreng? Skal du opp på noen topper og i brattere terreng? Ønsker du mest mulig kjøreglede, eller mest mulig komfort når du går?
Det kan også være lurt å tenke på om du skal bære tung sekk og trenger ekstra stabilitet, eller om du skal på lengre turer og er avhengig av noe som er lett å reparere eller som tåler en ekstra støyt.
Skoene er viktig(st?)
Skiskoene er nok det viktigste valget og den en delen av en fjellskipakke som bør få litt ekstra oppmerksomhet. Stivheten i skaftet – og sålen på bindingen vil være veldig avgjørende for totalopplevelsen på ski. I tilleg vil passformen også være en svært viktig faktor for om du trives på ski eller ikke. Vi anbefaler derfor å sette av tid tid å prøve sko, få god veiledning i en fagbutikk og finne den skoen som passer ditt bruk, ferdighetsnivå og alder best. Unngå å kjøpe sko om du ikke har prøvd dem på foten først, da sko som ikke passer foten eller bruket ditt kan ødelegge hele skiopplevelsen.
Vi vet også at mange forenkler sannheten og setter sko og bindinger litt mye i bås. Noen påstår, veldig forenklet, at BC bindinger og sko er dårligere å kjøre med enn 75mm. Dette trenger ikke nødvendigvis å være sant, så lenge man velger en stivere BC sko.
Generelt sett anbefaler vi å gå for sko fra kjente, og gjerne Norske leverandører, som har laget gode fjellsko med suksess i mange år. Vi liker ikke å anbefale en bestemt sko, da valget av sko som sagt er avhengig av passform og bruk. Men vi kan si så mye som at vi stort sett kan gå god for sko fra ALFA, Alpina og Crispi.
Valg av fjellskisko og kompatibilitet
I denne artikkelen finner du tips til valg av riktig fjellskisko og kompatibilitet mellom skisko og bindinger.
En kjapp oppsummering
Her er en kjapp oppsummering av hvilke bindinger man som oftest velger til de ulike typene fjellski.
75mm eller BC?
Telemarksgenerasjonen og de som lærte seg å stå på ski på kandahar-bindinger, andre telemarksbindinger og wire-bindinger vil nok aldri gi slipp på 75mm bindinger. Dette er jo tross alt en veldig norsk tradisjon som strekker seg tilbake til Sondre Norheims glansdager, med hans nyoppfunnede vidje binding, på det sene 1860-tallet. Vi slår selvsagt et slag for å ta vare på norsk skihistorie og viderebringe dette til kommende generasjoner også.
Den største fordelen med 75mm normen er at man med samme binding og ski, kan variere mye med valg av mykere og stivere sko. Noen 75mm binding i dag har også avtakbar kabel, noe som gjør at man har stor fleksibilitet ved å bruke ulike støvler, kabel og bare tåbindingen på ett og samme skipar.
Breiere fjellski og kjøreegenskaper – 75mm
Breiere fjellski (60mm +) krever ofte noe mer stivhet i både støvel og binding for at man skal kunne bruke stålkanten skikkelig. Med en stivere støvel og kanskje også en 75mm kabel binding, så vil man i hvert fall få mer glede i nedkjøringen i nedkjøringen sammen med en bredere fjellski. Det betyr ikke at det er slik det MÅ være, for man kan fint også kombinere en BC Magnum binding med en stivere støvel. Flere av 75mm bindingen med kabel kan også leveres med plate, klosser og hælløftere, som gjør de mer aktuell for brattere skikjøring enn enn BC binding.
Vår anbefaling er å gå for en BC Magnum eller 75mm binding i kombinasjon med litt stivere sko på fjellski som har breiere midje enn 60mm.
Komfort, gå-egenskaper og lange turer – BC
BC bindingene er de fjellskibindingene som absolutt gir best opplevelse om hovedfokuset er på komfort, gå mye på tur og på lengre turer. Det som kanskje er det aller største ankepunktet mot 75mm er at dette systemet ofte er stivere og at man må bøye sålen når man går med slike sko. 75mm systemet er rett og slett ikk nødvendigvis like behagelig å gå med som BC.
Et annet stort pluss med BC bindinger er at det er et mye større utvalg av sko å velge i til dette bindingssystemet. Det vil også si at det er stor variasjon i ulike stivheter, bruk av materialer og passformer blant slike sko. Det gjør kanskje valget litt vanskeligere, fordi det er så mye å velge i – men det betyr også at det er veldig stor sannsynlighet for å finne sko som passer til akkurat deg.
BC bindingene er de fjellskibindingene som absolutt gir best opplevelse om hovedfokuset er på komfort, gå mye på tur og på lengre turer.
Foto: Rottefella
Primært til smalere ski, tur- og marka ski
I utgangspunktet anbefaler vi NNN bindinger, NIS plater og vanlige langrennsbindinger til bruk på vanlige langrennski. De kan også monteres på de letteste og smaleste fjellskiene på markedet, men da først og fremst om tanken er å bruke dette til lett bruk i marka og på kortere turer. Mye fordi bindingen ikke er like robust som de kraftigere BC og 75mm alternativene, og fordi skoene ofte er lettere, mindre varme og ikke like stiv som alternativene laget for fjellbruk. Bredden på metallpinnen i skoen tilpasset slike bindinger er spesifisert til 25mm som standard fra Rottefella.
Går man for en slik binding, så ofter man først og fremst komfort og stabilitet til fordel for vekt.
Foto: Rottefella
BC bindingene er nok det valget folk flest lander på
NNN BC bindinger er nok det som blir montert på majoriteten av de fjellskien som selges i dag. Stort sett fungerer disse bindingene til de aller fleste, men det finnes flere forskjellige varianter. Dette er i dag den klart vanligste bindingen å sette på klassiske og smaleere fjellski. Bredden på metallpinnen i skoen tilpasset slike bindinger er spesifisert til 37mm som standard fra Rottefella.
BC bindingen finnes i en «Auto»,»Manuell» og «Magnum» variant. Alle har fordeler og ulemper. Bøyemotstanden ved bruk av dette bindingssystemet er lite styrt av stivheten på skoen, men av en gummikloss på bindingen som trykker mot skoens tupp. Dette betyr at man fint kan gå med en ganske stiv sko på slike bindinger, noe som kan være fordelaktig i nedkjøringer. Gummiklossen kan også byttes eller fjernes, for litt fleksibilitet i bøyemotstand.
Det fine med disse bindingene er at de er veldig behagelig å gå med!
75mm (3-pin)
Foto: Rottefella
Foto: Voilé
Foto: Rottefella
Telemarksbindingen – for entusiaster og de som ønsker stabilitet, tele-sving og kjøreegenskaper
75mm bindingene er den gode gamle klassikeren, med 3stk pinner i som passer i 3stk hull på den karakteristiske 75mm skosålen. Bindingen har ellers klemmer som klemmer på den samme frontleppen på skoen i front av bindingen.
Det finnes også såkalte «vidjebindinger» eller «kanadahar» bindinger med kabel, som går fra frambindingen og kan strammes rundt hælen på skoen.
75mm bindinger er mest populære blant dem som ønsker å kjøre telemarkssvinger. Faktisk er disse bindingene såpass stabile, at man fint kan kjøre dem på breiere ski i preparete alpinbakker – om man har teknikk til det. Mange har lært seg å kjøre på ski på akkurat denne type binding, og den har fortsatt en veldig sterk posisjon i skihistorien og i norsk skikultur.
Telemarksbindingene er spesielt populære blant folk som går toppturer med fjellski, og for dem som vil ha ekstra stabilitet til nedkjøringer. Det er vesentlig lettere å kjøre telemark slike bindinger og sko.
Ulempen med disse bindingene er at de er noe tyngre å gå med. De stikker også mer ut på hver side av skien, og kan derfor ta borti kantene når du går i oppkjørte spor og skaper med motstand i dyp snø, men dette er noe som kan unngås med oppbygningsplate.
Vi anbefaler normalt å velge 75 mm bindinger til brede fjellski. Til 75 mm bindinger trenger du støvler tilpasset 75 mm bindingssystem.
Alt du trenger å vite om «spenn» i fjellski
Lurer du på hva hva disse begrepen betyr og hva dette har å si for skiene dine? Ikke noe problem! Vi har laget en inngående forklaring på hva dette er og hvilken funksjon det har for skiene.
Guide til sliping av stålkanter!
Du kan vedlikeholde eller endre slipen på stålkantene dine om du vil ved hjelp av verktøy eller få noen til å slipe dem for deg på maskin. Kantslip er i aller høyeste grad avhengig av personlig preferanser. Men husk, det er gjerne en grunn til at de som har laget skien valgte nettopp den kantslipen som kommer fra fabrikk.
Hva er en skifell egentlig?
En skifell er langt mer enn en bit gulvteppe og fester. En skifell er et viktig verktøy og hjelpemiddel i jakten på urørt snø og fine skilinjer. Her forklarer vi i detalj hvordan en fell er bygget opp, hva den består av.
4 myter om skifeller som må knuses
Den sanne verdien av skifeller er bare en av mange misoppfatninger mange har om feller. Her er fem mer eller mindre vanlige oppfatninger om skifeller, og motbevis til disse oppfatningene. Vi har også samlet tips fra prøving og feiling i ekte snø, av ekte skikjørere og i ekte vær.
Montering av binding på fjellski
Om du skal montere binding på fjellski, så er det en rekke ting man bør være klar over.
For å hindre fuktskader på trekjernen, at skruer ikke skrur seg rundt i hullene eller at man monterer bindingen skjevt på – så er det best å la fagfolk gjøre jobben. De har vektøy, maler og kompetanse til å gjøre dette på en god måte. Om du likevel velger å montere binding selv, må du være klar over at du kanskje ikke får garanti dekket på skien, og risikoen det innebærer om du gjør noe feil selv.
På innsiden av ski
Hva består skiene av, hvordan lages de og hva skiller Åsnes fra andre? Her får du en full gjennomgang av skiene fra A-Åsnes.