5 tips til å gå effektivt i motbakker med skifell!

1. Minimer eksponering

Først og fremst, så er kanskje noe av det viktigste vi gjør i fjellet nettopp å minimere risiko og eksponeringstid for farer. Nå man skal legge skispor i bratte motbakker, så handler dette selvsagt om å minimere eksponeringstid for snøskred. Men også sprekker, skavler, overhengende fare, andre ski kjørere, snø som faller fra trær og steinsprang. Alt som kan skade oss, eller som er veldig, veldig irriterende å få i hodet eller stå fast i.

Før man drar på tur, så kan man gjerne også planlegge litt. Les i «toppturboka» og se på rutebeskrivelsene. Spør deg selv: «hva er det som kan ta livet av med på denne turen, og hvordan?». Når du har svaret på dette, så vet du også hva du skal unngå! Dette er også en prosess man gjerne kan gå igjennom når man står på flat mark og ser opp på fjellsiden man skal gå opp. Identifiser terrengfeller, løsneområder og skredterreng – for så å unngå dette.

Se for deg at du, sammen med turfølget ditt, ser på en fjellside og vurderer terrenget som så komplekst at det er vanskelig å finne en trygg rute. Er det da i det hele tatt noe poeng i å gå opp den siden, om det kan finnes tryggere alternativer ikke langt unna?

For de som er kjent med ATES/KAST terrengklassifisering, så kan man kanskje gjennkjenne dette som klasse 2 terreng bare på det lille vi skriver her. Og hva betyr det? Har gruppa kapasitet, kunnskap og grunnlag til å håndtere dette?

Husk at eksponeringstiden vår på vei opp fjellet kan strekke seg til timer, i motsetning til nedkjøringer, som kan måles i få minutter. Å kjøre fort under en skavl på 1-2 sekunder, er noe helt annet enn å gå i oppoverbakke under den i 90 minutter!

2. Effektivitet

Når du har plukket ut områder som er mindre utsatt for snøskred, kan du prøve å koble disse sonene til et konsistent, lavere vinklet terreng som gjør at du kan opprettholde et relativt slakt og effektivt spor. Ha som mål at sporet ikke skal være brattere enn 12-15 grader.

HVA!? Bare 12-15 grader, tenker du kanskje? Faktisk er dette temaet noe som skaper oppsiktsvekkende mye diskusjon i ulike skimiljø. Og selv om mannorexiske rando-race kompiser kan løpe opp 22graders spor i fjellsidene, så betyr ikke det at det er fornuftig. For de fleste av oss, så vil det å droppe hæl-løfteren og gå slakkere spor lønne seg stort. Spesielt fordi man sparer mye energi, holder pulsen nede, svetter mindre og får mindre melkesyre. Altså det er jo ganske digg når man vil ha krefter til nedkjøringen, eller?

Perfekte, slake og fine spor.
Foto: Crister Næss

Å legge et slakere spor, tillater deg å kommunisere mer effektivt med de du er på tur med også. Ikke minst, så slipper man å stable alle over hverandre, fordi man må vende og sikksakke over hverandre hele tiden. Vi vet at dårlig kommunikasjon er en av hovedårsakene til skredulykker, så å gå slakt og å holde et tempo som gjør at alle har overskudd nok til å kommunisere – det er bare fornuftig! Om man går så bratt/fort at folk ikke prater, så går det på bekostning av kommunikasjon og overskudd!

Et slakt spor, i gentleman/gentlelady tempo gjør at vi slipper pesing og hyppig bruk av hælløfter. Visste du at man i gjennomsnitt bruker nærmere et halvt minutt hver gang man fikler med hælløfteren? Gjør det 6-7 ganger med folk bak deg på vei opp en liten skråning, så kan du være sikker på at folk begynner å bli irritert. Gå heller et jevnt, slakt og sikkert spor og hold en jevn rytme. Det er det beste for alle.

Og hva ødelegger ikke god rytme og kommunikasjon mer enn kick-turns? Ingenting. Lær deg for all del denne måtene å vende på, men gjør alt du kan for å unngå å måtte gjøre det. Spesielt om det blir bratt.

Å gjøre kickturns på skare, i et brattheng, vi har alle gjort det? Vil vil gjøre det mer enn nødvendig? Neppe. Så hvorfor gjøre det når det er bedre forhold da? På en perfekt pudderdag, med bluebird og strøkne forhold er det runde, slake, fine buer og spor som gjelder. Det er veldig mye mer effektivt enn kick-turns, garantert!

Gjør lange, konsistente seksjoner når du gå sporet og legg i en avrundet sving når du trenger å unngå brattere terreng, fare eller å koble til en annen del av skråningen med lav eksponering og lav vinkel.

Vil du ha fasiten på den magiske brattheten på sporet? Det finnes ikke en.

Den ideelle sporet gjør at gruppen din ikke sliter seg ut ut og heller tenker på øl, pudder og andre skirelaterte tanker. Det er et spor som gjør at du ikke hører skikompisne dine banne og steike bak deg, når de kjemper seg opp bratte seksjoner. For å gå et ideelt spor, så for all del styr unna å bruke hælløfteren! Hold hælløfterne nede og gå så bratt som komforten tillater. Hælløftere vil friste deg til å lage et spor som er for bratt. Etter hvert som sporet pakkes ned, blir det mer glatt.

3. Samle informasjon

Ethvert «ekspertspor» bør også maksimere mulighetene for å samle observasjoner som snødekket, se på terrenget og generelt samle informasjon. Hvis en omvei noen hundre meter tillater deg å grave en «quickpit«, eller på annen måte få relevant/tilsvarende informasjon om snødekket som der du har tenkt å kjøre ned på ski, så er det verdt det. En turkamerat kan til og med gjøre en kjapp kompresjons-test.

Snøprofiler, kjappe spadetester, raske «quickpits» og alle andre ting man kan gjøre for å få mer informasjon om snødekket er svært nyttig!
Foto: Crister Næss

Ofte startet vi turen med noen parametere skrevet ned i notatboken vår. Er vi for eksempel bekymret bekymret for at det kan være vindpåvirket snø eller fare for brudd-forplanting, så kan vi prøve å legge sporet igjennom tilsvarende men likevel trygg del av aspektet vi planlegger å kjøre, så har vi langt mer nyttig informasjon før i når toppen..

Ditt «ekspertspor» holder deg tryggere, friskere i beina og nå klokere for den kommende avgjørelsen og nedkjøringen. Godt jobbet!

4. Kommuniser og ha det gøy!

Vi har det gøy, ikke sant? Å hamre oppoverbakke med høy puls og hælløfteren på topp etterlater ikke ofte mye båndbredde til prating, kommunikasjon og moro. Spesielt på en ukes lang hyttetur, kan vi komme unna med en dag eller to av det, men det krever et eksepsjonelt skikkelig god trent team for å holde på slik i en uke. Hva om det dumper 50cm i morgen? Er det ikke litt greit å ha muligheten til å stå på ski da, istedenfor å ligge langflat med støl kropp?

Et pust i bakken for å se litt på terrenget, diskutere med turkameratene og for å få sunn kommunikasjon skader aldri.
Foto: Sverre Hjørnevik

Hvilestopp, avgjørelsespunkter og observasjoner kan skje på mer eller mindre vakre steder. Når det er mulig, gjør det til et fint, flatt område hvor alle kan henge og nyte. En gruppe på seks, strukket ut i en brattere skråning i tett skog – det er ikke så kult!

Å holde god stemning letter også kommunikasjon. Å velge et avslappet, hyggelig sted å stoppe, eller et sivilisert tempo, holder samtalen i gang. Dette kan være kritisk under en morsom historie, men det er også viktig for å opprettholde riktig kultur for teamarbeid og delte observasjoner.

5. En mester avslører det i alle sine handlinger

Før du river av fellen, låser hælene (eller ikke), trør inn i splittbrettet eller tar den endelige avgjørelsen – snu deg rundt og nyt den elegante, smidige, nøye utformede ruten som tok deg til topps. Sporet skal helst se ut som om noen bare kom flytende oppover fjellsiden på et magisk teppe av visdom, erfaring og salinge opplysninger.

Gjør sporet ditt til en signatur, en representasjon av mestring. Du bør se nedover fjellet og legge merke til at flere og flere aktivt velger sporet ditt, frofor det alternative og bratte sporet fyllt med oppakst og kick-turns!

Strøkne linjer og ferske spor i snøen. Nesten som et kunstverk, hvor skisporene representerer kvalifiserte og nøye utvalgte penselstrøk.
Foto: Sverre Hjørnevik

Kort fortalt, vær stolt av sporet du legger. Folk skal føle seg avslappet, tryggere og stoka etter at de har fulgt sporet ditt.

Og nå, raskt, før jokerne bak deg henter deg inn, sjekk inn med teamet, lås bindingen og høst varene. Velkommen til paradis!