Wild Voss
Wild Voss er et lokalt guideselskap på Voss. De tar ldeg ut av den travle hverdagen og inn i den frie naturen. Viktigst for dem er å dele gleden ved å kunne ferdes trygt og ubekymret i fri natur.
Deres guider kjenner fjellene rundt Voss godt. De er alle ivrige friluftsfolk som bruker mye av fritida på turer i fjellet, i skogen og på elver og vann.
Det kan bli mørk, og noen ganger blir været litt ufyselig. Da kan det være ekstra hyggelig å finne hytta. Slike forhold krever også at man har gode grunnleggende ferdigheter i navigasjon med kart og kompass.
Foto: Jon Hunnålvatn Tøn
1. Planlegg turen.
Tegn gjerne inn ruta på kartet på forhånd. Marker steder hvor du må være ekstra årvåken, gjerne med et utropstegn. Går du forbi hytter på turen? Marker dem også, gjerne med gul markeringstusj. Hytter byr på nødly i en krisesituasjon.
Ruta er tegnet inn på kartet – inkludert vurderingspunkter hvor man må være ekstra våken.
Foto: WildVoss
2. Ha kartet framme hele tida.
Da må du ha ei kartmappe som duger. Kartmappa må være vanntett, lett og sitte tett på kroppen. Jeg foretrekker gjennomsiktige kartmapper i plast. Jeg monterer snor til å ha bak nakken og snor med karabiner til å ha rundt livet. Kartet ligger sånn at området jeg går i peker inn mot kroppen. Da unngår jeg at regn og sludd og fokk legger seg på kartet mens jeg går. Hvis jeg er smart (og heldig) kan jeg brette kartet slik at siste del av turen ligger synlig på den andre sida a plastmappa. Da snur jeg bare kartmappa før siste del av turen.
3. Bruk et skikkelig kompass
– og vær forberedt på å måtte gå på kompasskurs over lengre avstander. Skaff deg et speilkompass først som sist – helst med bratthetsmåler inkludert. Fest snora på kompasset til jakkelomma di, så er det lett tilgjengelig.
God kartmappe
Kvalitetskompass med speil og noen hendige ekstrafunksjoner
4. Les kart i finvær
– og legg merke til hvordan det du leser ut fra kartet ser ut i virkeligheten. Et kart er en forenkla modell av virkeligheten. Mange terrengdetaljer er ikke med på kartet. Hvis virkeligheten ikke stemmer med kartet – så er det virkeligheten som vinner. Du blir ikke god til å orientere uten å lese kart hele tida.
5. Lær deg å tenke SARTTO.
Hva det er? Et system for å planlegge en etappe på turen, inkludert kompasskurs. Et SARTTO-skjema gir informasjon om:
Hva et oppfang er? Det er den lett gjenkjennelige terrengformasjonen som du med sikkerhet vil komme til hvis du går for langt på kompasskursen. Et slags sikkerhetsnett som du legger inn når du tar ut en kompasskurs. Det kan være seg en vei, høyspentledning eller liknende.
Eksempel på SARTTO-skjema.
Foto: WildVoss
6. Samle informasjon aktivt.
Mange terrengformasjoner er visket ut av snøen, og sikten er ofte begrensa. Vinterfjellet gir deg få holdepunkter under orienteringa. Da må du være ekstra nøye med å søke informasjon fra omgivelsene. Skaff deg oversikt når du skal lese kartet. Det betyr at du må fram på kanten, opp på knausen, ut av bekkedalen. Er du usikker på hvor du er? Sannsynligvis fordi du står i et søkk der du ser lite.
Bruk høydedrag og knauser for å få oversikt over terrenget du beveger deg inn i.
Foto: Jon Hunnålvatn Tøn
7. Ta ut relativt korte kompasskurser.
1-2 km er nok. Da øker du sannsynligheten for å treffe. Har du glemt hvordan du tar ut kompasskurs? Få en oppfriskning her.
8. Dobbeltsjekk alltid kompasskursen.
Gir den mening? Hvilken himmelretning skal du gå i? Mot nordvest? Da bør kursen være omtrent 315 grader. Fikk du 320? Da stemmer det nok. Fikk du 135? Da har du lagt kompasset feil vei mens du tok ut kursen.
9. Bruk siktepunkter foran deg
på kompasskursen – hvis sånne finnes. Det kan være store steiner, en klippevegg, master, hytter, skavler e.l. Når du har funnet et siktepunkt som ligger på din kompasskurs – legg vekk kompasset og gå til punktet. Gjenta prosedyren. Dette gir effektiv forflytning. Speilkompasset er til stor hjelp i sånne situasjoner.
10. Ikke gå tom for energi.
Det er mentalt og fysisk krevende å drive med finorientering i dårlig vær i vinterfjellet. Pass på at du spiser og drikker jevnlig, minst én gang i timen. Ellers går du lett tom. Da mister du konsentrasjonen og gjør feil. Og det er det siste du trenger. Innstill deg på at det kommer til å ta tid å finne fram med kart og kompass. En fart på 2-3 kilometer i timen er det beste du kan få til hvis du er god til å orientere.
11. Bruk skiene dine som siktelinje
når du går på kompasskurs i dårlig sikt. Hvis du mangler gode siktepunkter i terrenget foran deg, så kan du holde kursen ved å la kanten på en av skiene under deg samsvare med retningen på kompassets linjal. Kompasset holder du i hånda foran deg. Det er krevende å gå sånn over lange distanser, men det funker.
Bruk skia som siktelinje når du går i dårlig sikt og ikke har andre referanser.
Foto: WildVoss
12. Bom med vilje.
Når du tar ut kompasskurs mot en liten formasjon i dårlig vær – sikt bevisst litt til siden for målet. Du kommer nemlig til å bomme på målet. Hvis du har forberedt deg på å f.eks bomme mot vest, så vet du at du skal leite mot øst. Det vet du ikke hvis du trodde du kom til å gå rett på – men bommer. Da må du i verste fall leite både mot øst og mot vest for å finne punktet.
13. Lag deg en forventning
om den neste etappen du skal gå. Del den gjerne med kompisen – eller snakk med deg selv: «Vi skal fortsette østover i flatt terreng og ha den lave ryggformasjonen rett til venstre for oss i omtrent èn kilometer. Der svinger ryggen mot nord, mens terrenget foran oss åpner seg. Da har vi kommet til 1183-vannet. Vi krysser det på kompasskurs 88 grader i 800 meter, til vi ser klippeveggen reise seg i østenden av vannet.» Hensikten med forventningen er å fange opp feil tidlig, i tilfelle du mister retningen.
Kjenn igjen terrenget, lær deg sammenhengen mellom hvordan ting ser ut på kartet versus i virkeligheten. Gir det mening?
Foto: Jon Hunnålvatn Tøn
Lær deg førstehjelp for hund
Crister som jobber i Åsnes har flere års bakgrunn som blant annet hundefører i Forsvaret. For han er det like selvsagt å ha med seg førstehjelpsutstyr til hunden, som det er at han har det med til seg selv og turfølget.
Håndtering av Hypotermi
I situasjoner der man møter utfordringer knytt til nedkjølte pasienter, er det viktig å ha litt kunnskap om de viktigste prinsippene for hvordan man skal håndtere dette. Dette er like aktuelt for oss privat, når vi ferdes i vinterfjellet som for profesjonelle redningstjenester og guider.
Hundens fjellvettregler
I ferier, som f.eks påskeferien, så melder veterinærer om økt antall henvendelser. På Åsnes Academy finnes det mange andre artikler om førstehjelp for hund og hvordan ta vare på hunden i fjellet her på denne siden. Her har vi valgt å samle det vi har valgt å kalle «hundens fjellvettregler», som noen veldig konkrete tips til for eksempel påskeferien.
Fjellvettreglene
Godt fjellvett handler ikke bare om hva du skal og hva du ikke skal, men om å ha et bevisst forhold til naturen, valgene du tar og handlingene du gjør. Derfor er dagens fjellvettregler lagt opp som en læringssirkel: Fra planlegging, til møte med turgruppen og dagens forhold ute. Deretter justering av planene ut i fra det som møter oss på selve turen. Godt fjellvett handler om refleksjon. Her får du en full gjennomgang med tekst og innhold i stor grad fra skaperne av de nye fjellvettreglene (2016), Røde Kors og DNT.
Skredkunnskap og et kurs er det viktigste «utstyret» du kan kjøpe
Før du kjører mer utstyr og fyller opp boden med tur-gadgets, så er kunnskap om snøskred og ferdsel i fjellet det viktigste du kan kjøpe! Kunnskap er makt, sies det. Og i denne sammenheng, så er det riktig. Kunnskap om skred, navigasjon, terreng og fjellet er makt til å kunne ferdes trygt og på egne permisser.
8 grunner til å trene på kameratredning og ta et kurs
Kameratredning er en avgjørende ferdighet alle som beveger seg i skredterreng trenger. Du vil helst aldri få bruk for disse ferdighetene, men den gangen du trenger det bør det sitte i ryggmargen! Det viktigste målet er selvsagt å unngå å havne i et skred i første omgang, men om noe skulle skje, så er det viktig å vite nøyaktig hva man skal gjøre. Dette krever trening, trening og mer trening. I slike tilfeller teller hvert sekund. Et kurs og egentrening er derfor essensielt.