Skredskills: «Quickpit» og hvordan du skal bruke dem på topptur

Forskjellen på en full snødekkeanalyse og «quickpits»

En full snøprofil, med tilhørende tester og snødekkeanalyse for hele snødekket er til for å kartlegge alt. Det vil si, man ser på temperatur i snølagene, korntype og kornstørrelse i hver av lagene. All denne informasjonen samles inn, i tillegg til at man utfører en rekke stabilitetstester og tar temperaturen på hver 10cm i snøprofilen. En slik «analyse» kan fort ta 45minutter og opp mot 1,5 time om man skal gjøre det skikkelig. Det er lenge å se på snø på et sted. Likevel, om man skal få et godt bilde av snødekket, så trenger man gjerne flere slike analyser i løpet av en dag i fjellet for å få et godt bilde. Det er viktig å påpeke.

Hurtiggroper (kalt «quickpits» på fagspråket) tar derimot gjerne maks 15minutter. Og man fokuserer bare på snødekket på det utvalgte, aktuelle, stedet. Det fine med slik kjapp graving er at du kan gjøre dette flere ganger i løpet av en tur, uten at turkameratene fryser seg hakk ihjel. Ved å gjøre flere slike kjappe gravetester i løpet av en dag, så får du en del nyttig informasjon og en bedre forståelse av snødekket i ulike vindretninger og forskjellig høyde. Igjen, det er ikke fullstendig informasjon eller en fasit, men du blir lagt klokere om du vet hvordan du skal anvende denne informasjonen.

Graving på trygt, men veldig relevant sted. Her gjøres det full snøprofil, ECT og litt dypere analyse. Man konkluderte likevel ikke med hverken det ene eller andre, selv om man ble en del klokere.
Foto: Crister Næss

The basics

Det er noen viktige ting å huske om man skal bruke «quickpits» før du stoler alt for mye på dem i felten. Først bør du allerede ha god kunnskap om den generelle lagdelingen av snødekket og / eller kjenne til de forventede skredproblemene. Hurtiggroper er flotte når snøforholdene har endret seg med mer snø, moderat til sterk vind eller store temperatursvingninger. Hvis og når du har en dyp forståelse av det nåværende snødekket, dreier spørsmålet i hovedsak om: «mangler jeg noe informasjon?» når du anvender «quickpits».

Hvis du er i et nytt område eller ikke har vært ute på noen dager, eller til og med uker, er det viktig å bruke mer tid i en grop eller to for å samle en grunnleggende forståelse av stabilitet, aktuelle skredproblemer og værhistorie i området, før du stoler mer på raske groper. Men når du føler at du har den bakgrunnsinformasjonen, kan du bruke raske tester og deretter samle informasjon fra en rask grop.

Lær deg faretegnene!

Faretegn og ferdsel:
Faretegn eller alarmtegn er som regel signaler om at det er betydelig eller større snøskredfare. Om du ikke vet hva faretegnene er, eller ignorerer disse, kan det få store konsekvenser.

Faretegnene forteller deg at det er betydelig skredfare, eller høyere. Hvis du opplever andre forhold enn hva du vurderte det til å være før du la ut på tur, bør du revurdere om dagens mål fortsatt er gjennomførbart.

Kilde: varsom.no

Les om faretegn her (varsom.no)

Steg 1:

Spør deg selv: «Hva er historien til snødekket, vær og vind?» Dette spørsmålet utgjør en stor forskjell for vurderingen din. Sesonger med vedvarende svake lag eller dype vedvarende svake lag krever forskjellige vurderings- og styringsverktøy enn sesonger der de vanlige skredproblemene er vindpåvirket snø og dårlige lagdelinger som følge av dårlige bindinger i denne snøen. Lær deg å vite hva snø -og vær historikken er og hva de forventede skredproblemene for dagen er. Dette vil bidra til å utvikle en hypotese som kan testes ved å gjøre raske graveprøver.

Sjekk varsom.no og RegObs. Les deg opp på skredvarselet, skredproblemene og vær- og vind historikk.

Skredproblemer

Noe av det viktigste i et snøskredvarsel er skredproblemene. Skredproblemene gir deg gode tips til hva du bør se etter i skredterreng under ulike forhold og hvordan du kan unngå fare. Følg rådene!

Lær om skredpoblemene her!

Steg 2:

Velg et passende sted for å vurdere stabiliteten. Du ønsker ikke å stå så eksponert til at du kan bli tatt av et snøskred når du står og vurderer snøen! Nyere data viser at du får relevante utvidede kolonnetestresultater i slakere terreng også. Poenget med dette vitenskapelige funnet er at du ikke trenger å utsette deg for skredterreng for å vurdere stabiliteten i snødekket.

Steg 3:

Bruk søkestangen og stikk i snøen på let etter representativ snø. Grav på et gjennomsnittlig eller under gjennomsnittet dypt sted. Målet med gropen er å vurdere det verste tenkelige utfallet og spørre seg selv: «Hva skjer hvis jeg treffer et svakt punkt i skråningen jeg tenker å kjøre ned?» Du får ikke den informasjonen hvis du graver i den dypeste snøen.

Steg 4:

Øv på strategisk graving når du graver ut gropen. Benytt deg av denne tiden til å finpusse graveteknikken mens du gjør deg klar til å vurdere snødekket. Å grave en grop som er 100-110cm bred er ofte fint. Men du kan grave bredere eller smalere, avhengig av testene du gjør og hvor vanskelig det er å grave.

Steg 5:

Når gropen er gravd, legg merke til aspektet (vindretningen), høyden og hellingsgraden der hvor du er. Hvis et av dine mål for dagen er å tegne et bilde av snødekket i området, kan det lønne seg å målrette mot en rekke ulike vindretninger og høyder. Vet hvor du er når du graver.

Steg 6:

Kom deg ned i gropen din og gjør en hardhetsprofil. Du ser etter om det finnes en oppskrift på et skred; en flak, svakt lag, skare, eller typiske skjikt snøen glir på. Er det et mykt lag under et hardt lag? Se etter tynne grå linjer i snøen, og mens du er i gang – disse linjene er ofte kantkorn, overflaterim eller skare, og de er skyldige i ustabilitet til de er bevist uskyldige.

Evaluring av funnene

På nåværende tidpunkt bør du ha en mer inngående hypotese om hvordan snødekket er i området du har tenkt å gå på ski. Spørsmålene du kanskje vil svare på inkluderer: Hvor reaktiv er denne snøen? Er de prognostiserte skredproblemene til stede på dette stedet? Ser jeg forplantning i denne gropen?

Når man har en hypotese å teste, går man gjerne inn på stabilitetstester.

Crister Næss

Åsnes potet, skiguide og utstyrsnerd

Enkel grop og kompresjonstest.
Foto: Crister Næss

Bottom line

Man bruker disse raske gropene som en måte å teste USTABILITET på i stedet for stabilitet. Hvis man får resultater som peker mot ustabilitet, hjelper oss i beslutningstaking. Hvis man får resultater som peker mot stabilitet, driver det beslutningsprosessen mindre, det betyr ikke at det er trygt uansett. Ustabilitet har mer vekt enn ingen reaksjon – eller mer stabile resultater. Man må vekte informasjonen man får, konsekvenser og faretegn riktig. Røde flagg teller mer enn tegn på stabilitet, stabiliteten kan være varierende, men et rødt flagg er langt mer konkret og antakeligvis tegn på et mer utstrakt problem.

Hurtiggroper er et flott verktøy for å vurdere snødekket i felt og jo flere groper du graver i løpet av en dag, jo bedre forståelse kan du få av den nåværende snødekket. Baksiden er at det ikke gir nok informasjon i seg selv, og slike tester er bare et av mange verktøy man bør ha i repertoaret. Hvis du får skikkelig god informasjon og ser faretegn, som sprekker, kollapser og nylig skredaktivitet, så trenger du egentlig ikke engang å stikke spaden din i snøen. Du har den informasjonen du trenger, og den peker på økt fare!

Uansett hvor mye utdannelse og erfaring du har, ikke prøv å være smartere enn skredproblemet. Start med det fundamentale spørsmålet: «har jeg en oppskrift på skred?» og bygg derfra. Still deg så spørsmålet: «har jeg nok kunnskap til å håndtere dette på en trygg måte?». Jo mer effektiv du er på å grave, jo mer informasjon kan du samle mens du fortsatt er ute for å kjøre på ski.

Spar på informasjonen, noter den den og bruk den som del av historikken og til å bygge hypoteser neste gang du drar på tur.