Vær forberedt på det uventede

Vi har trent i årevis. En stor andel av Åsnes Academy sitt ekspertpanel har jobbet med guding, dratt på relativt ekstreme turer og har brukt mesteparten av sitt voksne liv på å trene. Ikke bare på å trene fysisk til lange turer, men også mentalt og praktisk på at uhell kan skje – og at man da må være klar til å handle.

Det er lurt å ha med et ekstra skift med undertøy, søkker, lue og hansker/votter. Rikelig med mat er viktig både for å opprettholde turglede og energi utover dagen, tro oss. Har du vært på tur med «hangry» venner eller barn før, så vet du dette.

Alt handler om å være litt forberedt. Helst gjennom planlegging før turen og fornuftig pakking av sekk. Om man da i tillegg har drillet litt førstehjelp og er utstyrt til å få kontakt med nød-etatene, så er man i hvert fall litt forberedt om uhellet skulle være ute.

Kameratredningsutstyr for skred er obligatorisk. Vindsekk, litt tau til skikjelke og reparasjoner, reservedeler, multiverktøy, godt førstehjelpsutstyr, kart, kompass og mobiltelefon er ting man bør ha med.

På toppturer er ofte hjelpen langt unna, derfor bør man må være trygg på kompetansen og utstyret til gruppa. Erfarne fjellfolk, redningsmannskaper og profesjonelle guider overlater minst mulig til tilfeldighetene når de pakker sekkene sine.

Åsnes Academy Ekspertpanel

Hva bør du ha i topptursekken?

Vi har skrevet en dyptgående artikkel om hva som bør være i topptursekken. Denne er god veiledning, også til alle andre som generelt drar på tur om vinteren. I tillegg til dette, så ligger det også pakkelister tilgjengelig på Åsnes Academy.

Her er en liste over hva du som minimum bør har i førstehjelpspakken din (pakket vanntett):

Noen smertestillende tabletter
Hodelykt
Sterile kompresser
Sportstape
GladPack
GladPack
Compeed gnagsårplaster
Fyrstikker
Engangshansker
En brødpose (fyll med vann, lag et lite hull og bruk som trykkspyler på kutt og sår etc)
Mobiltelefon til å varsle med

Alternativt kan du ta med dette også:

Trekanttørkle eller støttebandasje
Redningsfolie (trengs ikke om du har med søppelsekk eller GladPack egentlig, men er litt mer hendig)
Sårservietter og/eller Pyrisept
Øyerens
Sikkerhetsnåler
Saks
Sterile engangshansker
Plaster
SAM-spjelk

Når uhellet er ute! Hva gjør du?!

Førstehjelp og mental beredskap

Som oftest sjekker man værvarsel, diskuterer veivalg og planlegger. Alt dette er risikobegrensende, men så lenge man ferdes i naturen, så er man aldri helt trygg.

Så hva gjør vi når skredet løsner, kameraten faller om eller noen faller stygt på ski? Er vi godt nok forberedt?

«Hvor lang tid tar det før ambulansen kommer der du bor? Hvis svaret, som i Oslo på sitt beste er åtte minutter, bruker jeg å si «prøv å holde pusten i åtte minutter». Da skjønner alle at hvis du gjør det er du død. Det betyr at du og jeg må ta initiativ.» 

Tidligere president i Norges Røde Kors, Sven Mollekleiv

Få på plass kunnskapen

Hva enn som motiverer deg, så bør du, om du skal ferdes i fjellet, få på plass grunnleggende kunnskap om førstehjelp. Det burde være enkelt å finne motivasjon i å kunne redde livet til de du står på ski med, familie og andre venner. Alle har en plikt til å hjelpe om andre mennesker er i nød. Lær deg derfor det grunnleggende!

Førstehjelp er noe alle bør kunne. På et grunnleggende kurs, så vil man lære hva man skal gjøre i kritiske situasjoner og behandle skader som for eksempel brudd, blødninger, fallskader, klemskader, også videre.

Hver dag skader folk seg. Mer enn 2500 mennesker faller om med akutt og uventet hjertestans hvert år utenfor sykehus. Bare 1-2 % overlever. Her kommer noen tips på noen viktige områder man bør ha fokus på når det gjelder livreddende førstehjelp.

Vær klar til å handle! Det nytter!

Det handler om å gjøre NOE, heller enn ingenting.

Egensikkerhet og initiativ

Det viktigste å kommunisere i sammenheng med førstehjelp, er at det er viktig å handle. Jo mer man kan om førstehjelp, jo bedre. Men uansett, så er det viktigste at man faktisk gjør noe.

Vær klar til:

å handle
å varsle
å yte riktig førstehjelp
å stabilisere situasjonen

Om du ringer 113, så sitter det svært kompetente folk på telefonen. De vil veilede deg om du er usikker på hva du skal gjøre. Og du kan selvsagt rope på hjelp.

I mange situasjoner kan det haste med hjelp, og da er all hjelp nyttig. Men det betyr også at situasjonen kan bli uoversiktlig og at man kanskje kjenner på adrenalin, stress og usikkerhet.

Det første man derfor skal gjøre, er å sørge for er din egen sikkerhet. Det hjelper lite å sette i gang rask førstehjelp hvis du selv blir utsatt for en ulykke like etterpå. Se an skadestedet før du går inn i det, og flytt eventuelt den skadde til et tryggere sted.

Få overblikk

I stressede situasjoner, så er det lett å få overtenning når adrenalin og stress kommer inn i bildet. Kanskje enda mer om en kjær venn eller et familiemedlem er utsatt for noe. Derfor kan det være greit å ta noen få sekunder til å stoppe opp, tenke seg litt om og få et overblikk før man hopper inn i det.

Undersøkelse av personer som er skadet og/ eller bevisstløse
De første minuttene er avgjørende for hvordan det kommer til å gå med pasienten. Derfor er det viktig at du undersøker pasienten systematisk, ringer etter hjelp og iverksetter nødvendige livreddende tiltak.

Må du sette i gang kameratredning? Er det flere skadde? Hvem behandler du først? At noen ligger og skriker er på mange måter et godt tegn, mens de som ligger helt stille haster det ofte mer med.

Få raskt oversikt over følgende:

Hva har skjedd?
Er pasienten våken? Får du kontakt?
Puster pasienten normalt?
Hvordan er huden til pasienten? Klam, hvit, våt etc.


BLÅS

​​​​​​​​​​​​​​Det er viktig at du kan iverksette livreddende tiltak så tidlig som mulig. Der og da er du det viktigste leddet i kjeden som redder liv.

Forkortelsen BLÅS er en viktig huskeregel. Det står for:

  • Bevissthet–sjekk om personen er ved bevissthet
  • Luftveier–sjekk om personen har frie luftveier
  • Åndedrett–sjekk om personen puster
  • Sirkulasjon–sjekk om personen har større pågående blødninger

Hvis noen av disse funksjonene er truet, må du ringe medisinsk nødnummer 113 med en gang.

Det kan du enten gjøre ved å ringe 113 på vanlig måte eller benytte Hjelp 113- appen (norskluftambulanse.no) som viser 113-operatøren hvor du befinner deg.

BLÅS

B – bevissthet

L – luftveier

Å – åndedrett

S – sirkulasjon

Varsling av hendelse til 113

I Norge har vi tre nød- sentraler; 1-1-0 Brann, 1-1-2, Politi og 1-1-3 Medisinsk Nødtelefon (ambulanse). Når du kommer ut for en situasjon som krever førstehjelpshandling, eller i situasjoner der du er usikker på hva du skal gjøre, så bør du varsle 1-1-3 om dette. Uansett hvem av disse du ringer, så vil du bli satt over til riktig instans!

Sett telefonen på høytaler og følg disse prinsippene:

Behold roen (pust, tenk og prat)
Hvem ringer (forklar hvem du er)
Hvor ringer du i fra (oppgi gate, vei, GPS koordinater etc).
Hva har skjedd
Gi en nøyaktig beskrivelse av situasjonen og eventuelt hvor mange personer som er involvert.
Be dem bekrefte informasjonen du gir

ABCDE drillen

«From head to to – treat as you go!»

Dette er en drill mange med forsvars bakgrunn eller tilknytning til f.eks hjelpekorps har god kjennskap til. Det er det vanligste og mest utbredte rammeverket for systematisk å behandle pasienter, og om man lærer seg den, så er man godt rustet i de fleste førstehjelps-situasjoner.

A

Airways

Frie luftveier, i nøytral posisjon. Se etter fremmedlegemer i munn og svelg, og fjern disse hvis mulig. Hvis det foreligger mistanke om epileptisk anfall, vurdér nødvendigheten av å bruke fingrer grunnet fare for bitt.

Luftveier og pust


Luftveiene må være åpne for at det skal kunne komme luft til lungene. Du sørger for frie luftveier ved noen enkle grep:

  • Snu den skadde forsiktig over på ryggen.
  • Bøy hodet forsiktig bakover.
  • Løft haken frem ved hjelp av et par fingre under hakespissen.
  • Se inn i munnen, og fjern eventuelt blokkeringer.

Du kan føle, høre og se etter åndedrett samtidig. Legg hodet med øret ned mot den skaddes munn og kjenn og lytt etter pust. Samtidig kan du se etter om den skadedes brystkasse beveger på seg. Hvis pasienten ikke puster i løpet av 10 sekunder, må du sette i gang HLR.

Om personen puster, fortsett annen behandling.

Om personen ikke puster og er bevisstløs – Start HLR!

B

Breathing

Hvordan puster pasienten? (Rask, langsom, dyp, overfladisk pust?) Finnes det noen synlige skader eller merker på bryst eller rygg som kan påvirke respirasjonen? Sjekk strupe og så brystvegger for stabilitet og sidelikhet.

Blødninger

Hvis pasienten puster må du lete etter andre skader. Man trenger et visst blodtrykk for å pumpe blod rundt i kroppen, noe som må til for å skaffe hjernen oksygen. Blør man mye, utvendig eller innvendig, vil til slutt sirkulasjonen reduseres så mye at man mister bevisstheten og dør.

Husk at Gore-Tex og tekniske ytterbekledning ofte er vanntett og at det kan blø store mengder før det synes.

Utvendige blødninger stanser vi best ved å legge trykk mot såret og ved å heve skadestedet høyere enn hjertet.

Bruk bandasjer eller improviser med det du har, for eksempel klær og sportstape. Innvendige blødninger kan være vanskelige å oppdage, men symptomer kan være smerter i magen, hevelser og blodutredelser. Blodets evne til å klebe seg reduseres drastisk ved nedkjøling, noe som fører til at det blir vanskeligere å stanse en blødning. Det viktigste tiltaket mot innvendige blødninger er derfor å unngå nedkjøling.

D

Disability

Hvordan er bevisstheten og førligheten? Finnes det mistanke om hodeskader? Hvordan er størrelsen på pupillene, er dem like store og reagerer dem på lys?

E

Expose/Exam/Environmental control

Avdekke pasienten topp til tå for å finne skade, og tildekke for å bevare kroppstemperatur. Legg i stabilt sideleie og overvåk til hjelp eller evakuering kan gjennomføres.

Hold pasienten varm

Normalt hjelper vi oss selv med å holde varmen ved å bevege oss, men det er vanskelig med brukket ankel og umulig hvis man er bevisstløs. Det kan potensielt være veldig farlig å bli kald når man er skadet, fordi kroppen jobber på høygir for å holde varmen. Når den da opplever sjokk av skade i tillegg, så kan det bli for mye for kroppen.

Vanlige årsaker til hypotermi er ulykker hvor kroppen samtidig utsettes for kraftig nedkjøling.

Ved ulykker som medfører bevisstløshet utendørs kan kjernetemperaturen falle raskt. Nedkjøling forekommer også blant snøskredofre, men her er kvelning og traumer større trusler. Ferdsel i fjellet uten tilstrekkelige klær og planlegging kan få alvorlige konsekvenser. Mange må hvert år reddes av frivillige og redningsmannskaper. Hypotermi rammer i stor grad mennesker uten tilgang på beskyttelse mot omgivelsene. 

Håndtering av hypotermi

I situasjoner der man møter utfordringer knytt til nedkjølte pasienter, er det viktig å ha litt kunnskap om de viktigste prinsippene for hvordan man skal håndtere dette. Dette er like aktuelt for oss privat, når vi ferdes i vinterfjellet som for profesjonelle redningstjenester og guider.

Redning

Dersom du forstår at du trenger helikopter eller en alpin redningsgruppe, er det viktig at dette meldes fra om. Å bli reddet ut av fjellet tar gjerne lang tid, og da er det viktig å kommunisere riktig posisjon og konkret informasjon, slik at det ikke blir kastet bort tid på misforståelser! Er du i tvil om hva som skal gjøres, så forklarer du situasjonen og lar 113 ta avgjørelsene for deg.

For at man skal kunne fly helikopter, så er det essensielt at du forteller om vær og sikt. Det er ikke en gang sikkert at helikopteret kan fly eller lande, så man må forberedt på å vente over lang tid. Sørg derfor for å ha pakket med minimum av hva som bør være med på vinterturer, selv om det «bare» er en dagstur.

Husk også å ta hensyn til mulig uthenting, og at man kanskje på forflytte seg for at et helikopter skal kunne lande. Og for redningsmannskap i Røde Kors og Alpine Redningsgrupper, er det essensielt at de får så presis informasjon om posisjon som mulig. Å lete etter noen som beveger seg eller som man ikke vet hvor er, kan være veldig vanskelig.

Illustrasjoner og ressurser

Nedenfor har vi samlet nyttige illustrasjoner og ressurser om førstehjelp

Stabilt sideleie

Illustrasjoner fra Norsk Helseinformatikk (Pasienthåndboka)

Legg pasienten på rygg
Nærmeste arm 90 grader i albueleddet
Motsatt arm legges over brystkassen
Følg med på pasientens reaksjoner

Ta tak i og løft den skulderen som er lengst fra deg (blå pil), og løft samtidig det kneet som er lengst fra deg (rød pil)
Følg med på pasientens reaksjoner

Ta tak i og løft den skulderen som er lengst fra deg (blå pil), og løft samtidig det kneet som er lengst fra deg (rød pil)
Følg med på pasientens reaksjoner

Legg øverste arm under hodet og strekk ut nakken/bøy hodet noe bakover
Se til at pasienten puster og har frie luftveier før du henter hjelp

Hjerte-lunge-redning (HLR)
Illustrasjoner fra Helse Norge

Behandling av ulike typer skader

Nedenfor har vi samlet linker og noen fine veiledninger til hvordan man behandler skader. Skadene vi har tatt med her er typiske skader som kan oppstå på tur.

Hundens fjellvettregler

I ferier, som f.eks påskeferien, så melder veterinærer om økt antall henvendelser. På Åsnes Academy finnes det mange andre artikler om førstehjelp for hund og hvordan ta vare på hunden i fjellet her på denne siden. Her har vi valgt å samle det vi har valgt å kalle «hundens fjellvettregler», som noen veldig konkrete tips til for eksempel påskeferien.

Les mer »

7 tips til å finne en trygg rute opp fjellet

Her får du noen enkle, konkrete og gode tips til hvordan du kan jobbe i felt for å finne trygge ruter opp på fjellet. Det er ikke alltid enkelt, men er strengt nødvendig for å holde seg trygg og for å få god skikjøring. Det viktigste er uansett at det kommer flere skidager, og at man kommer seg trygt hjem igjen.

Les mer »

Lær deg førstehjelp for hund

Crister som jobber i Åsnes har flere års bakgrunn som blant annet hundefører i Forsvaret. For han er det like selvsagt å ha med seg førstehjelpsutstyr til hunden, som det er at han har det med til seg selv og turfølget.

Les mer »

Skredkunnskap og et kurs er det viktigste «utstyret» du kan kjøpe

Før du kjører mer utstyr og fyller opp boden med tur-gadgets, så er kunnskap om snøskred og ferdsel i fjellet det viktigste du kan kjøpe! Kunnskap er makt, sies det. Og i denne sammenheng, så er det riktig. Kunnskap om skred, navigasjon, terreng og fjellet er makt til å kunne ferdes trygt og på egne permisser.

Les mer »

Førstehjelpsutstyret du bør ha med til hunden

Man trenger ikke nødvendigvis å være hysterisk og forberedt på Ragnarok når man setter sammen førstehjelpsutstyr til hunden, men det er greit å være forberedt på de mest vanlige og kritiske situasjonene som kan oppstå på tur med hund.

Les mer »

Skredskills: «Quickpit» og hvordan du skal bruke dem på topptur

Å balansere behovet for å vurdere snøstabilitet på vei oppover fjellsidene, samtidig som du sørger for at partnerne dine ikke fryser, kan til tider være en vanskelig oppgave. For å være trygg i fjellet, må du samle mye informasjon om en rekke aspekter og høyder, men å tilbringe en time i et snøhull er mindre enn tiltalende, spesielt i dårlig vær. Derfor vil vi trekke fram «quickpits», eller en kjapp snøprofil/snøgrop, som et veldig god mellomting for å hente inn informasjon om snødekket. Det går fort og denne metoden er hyppig brukt av erfarne guider for å bli litt klokere, samtidig som man holde tære og fingre varme. Men husk, dette gir deg ikke fasiten! Vi forklarer hvordan man faktisk skal bruke denne metoden.

Les mer »