Planlegging er halve turen!
Planlegging er ikke bare inspirasjon til turen, men det er også veldig lurt for å gjøre turen tryggere og dermed også gi en langt bedre opplevelse. «Bedre føre var, enn etter snar» er det noe som heter. Forventingsavklaringer er også en viktig del av turplanleggingen, slik at de man drar på tur med i hvert fall er litt på samme bølgelengde som en selv.
Generelle råd:
Følg gjeldene regler for ferdsel i utmark, jakt og annen fritidsaktivitet. Følg fjellvettreglene og forhold deg til de retningslinjer allemannsretten legger til rette. Vi anbefaler å velge turer etter evne og kunnskapsnivå, samt sørge for jenvlig oppdatering av kunnskaper om snøskred, førstehjelp, overlevelse i naturen og bruk av kart og kompass. Våre tips vil aldri veie opp for erfaring, kurs og utdanning – men de vil hjelpe deg et godt stykke på vei!
Før du drar på tur
Planlegg turen og meld fra hvor du drar – legg gjerne en plan A, B og C. Så har du alternativer om noe endrer seg.
Tilpass turen etter evne og forhold.
Skal du på lang tur i utlandet, så er det lurt å starte med visumsøknader og logistikk utfordringene så tidlig som mulig!
PLANLEGG TUREN OG MELD FRA HVOR DU GÅR.
Planlegging er ikke bare inspirasjon til turen, men det er også veldig lurt for å gjøre turen tryggere og dermed også gi en langt bedre opplevelse. Selv finner vi veldig mye glede i å planlegge lange turer, ekspedisjoner og omfattende prosjekter. Det ligger veldig mye glede i å kikke på kart, tenke igjennom logistikk, mat, brenselsforbruk og mange andre ting. Med litt trening, så blir man fort veldig flink og klarer å gjøre slikt raskt og effektivt. Eller så kan man gjøre som vi gjør, drømme seg bort i uendelige turplaner.
TILPASS TUREN ETTER EVNE OG FORHOLD.
Å velge tur etter evne og forhold er kjernen i norsk sikkerhetskultur, det som har vært grunnregel nummer 1 for både det enkle og det bratte friluftslivet i Norge i alle år. I tråd med Nils Faarlund, litteraturen og friluftslivsorganisasjonsne er friluftsliv enkelt definert som: «hensynsfull ferdsel i fri natur på eget ansvar.» Det er ikke bare den enkelte i gruppa eller turlederens erfaring som teller, men den totale summen av kunnskap og motivasjon i gruppa du drar på tur med. Har jeg – om jeg skal på tur alene, eller gruppa samlet, forutsetninger til å håndtere alle situasjonene vi kommer opp i – eller potensielt kan oppstå? Hvordan er snø og værforholdene? Skal vi inn i skredterreng? Har alle i gruppa samme motivasjon og mål for turen vi skal gjennomføre? Har jeg – og resten av gruppa fysiske forutsetninger, ferdigheter og det riktige utstyret som kreves for den ambiaiøse turen vi har planlagt? Om alle har positive svar på disse spørsmålene, så åpnes ganske mange muligheter i naturen seg for deg og dine venner. Nesten alt er gjennomførbart, så lenge man tenker seg litt om.
Oppskrift på god turplanlegging
Start med å finne ut hva slags tur du/dere vil på:
Legg rammene for turen:
Pakkelister finner du HER. Med disse punktene og spørsmålene besvart, så har du/dere allerede en ganske god turplan. I noen tilfeller vil det likevel være nødvendig med flere detaljer, og spesielt på krevende turer – en gjennomgang av hvilke situasjoner og uønskede hendelser som kan oppstå.
1. Planlegg turer etter evne
Ha et realistisk forhold til egne evner til å håndtere ulike turer og situasjoner. Alle sier det, og det høres veldig kjedelig ut, men det er kanskje det viktigste rådet du kan ta til deg. Start forsiktig, gjerne med turer som har lav terskel og skaff deg erfaring som du kan bygge videre på. Dette gir trygghet, mestning og kunnskap over tid. Om du føler det er noe du ikke behersker, så oppsøk noen som kan lære deg, bli med en venn på tur eller meld deg på et kurs.
2. Legg ut på korte prøveturer, test utstyr og test deg selv
Prøveturer er egentlig bare trening, sunn fornuft og en nødvendighet. Test ting du ikke har gjort før, i så trygge omgivelser som mulig. Tanken er selvsagt å prøve ut nye ting i trygge, vante og behagelige omgivelser og situasjoner. Start med teltur i hagen eller gå dagsturer med utgangspunkt i en hytte for eksempel. Test ulikt utstyr og finn metoder og utstyr som du blir komfortabel med. Øk så gradvis hvor avansert turen skal være.
3. Kart og kompass – lær deg å bruke det!
Kjøp et papirkart som dekker et område du går mye i eller har lyst til å besøke. Kartet er i de fleste tilfeller det helt klart viktigste hjelpemiddelet du kan ta med på tur. Ikke stol utelukkende på mobiltelefon og GPS, slikt kan gå tomt for størm bli vått og ødelagt. Analoge verktøy som kart og kompass er like nøyaktig, om ikke mer, med litt trening. Dessuten har det en egen sjarm å navigere på kart, se på topografi, lese høydekurver og blir kjent med terrenget. Kart gir dessuten et ypperlig helhetsbilde. Øv på navigering, orientering og å finne fram til ting. Lær deg å orientere kartet, finne ut hvor du er og hvor du skal. Ta ut en kompasskurs. Dette kan være forskjellen på liv og død i ytterste konsekvens.
4. Følg med på værmeldingen
Følg med på værmeldingen for det området eller stedet hvor du skal ut på tur. Sjekk langtidsvarselet og vær føre var. Stol dog aldri blindt på værmeldingen, men bruk den som en pekepinn som forteller hva du kan forvente deg. Sjekk gjerne flere ulike kilder også og noter det ned før du drar på tur. I Norge må du uansett være forberedt på at været kan skifte realtivt raskt om du skal på lengre turer.
5. Vit når det blir mørkt
Det er praktisk å vite når det blir mørkt. Ikke bare når du kan få en fin solnedgang, men når det blir skikkelig mørkt og du trenger lys. Det er lettere å navigere når det er lyst, det er lettere å slå opp telt og lage mat når det er lyst. Planlegg. Det er dessuten en god indikator på når det er godt fiske eller god jakt.
6. Bli kjent med utstyret i god tid før du drar på langtur
Alt nytt utstyr trenger du å bli kjent med. Lær deg å sett opp teltet. Gå inn de nye fjellskoa. Vit hvordan du fyrer opp brenneren. Lær deg alt du trenger før du tar deg vann over hode på lang tur. Det er også lurt å innarbeide noen faste rutiner.
Hensikten med alt dette er selsvagt at du ikke skal finne ut at utstyret er ødelagt, ikke fungerer, eller at du ikke skjønner bæret når du plutselig står midt på vidda alene. Det er veldig kjipt om du får massive gnagsår og ødelegger ryggen midt i villmarka fordi sekken og skoene ikke passer som de skal.
7. Lag en pakkeliste
Turplanlegging er perfekt for alle med OCD, liste-mani og enormt kontrollbehov. Du kan lage lister på alt du vil når du skal på tur – bare gjør det!
For oss er pakkelister like nødvendig for en handletur på butikken og hytteturen som for ekspedisjoner. Det kan være vanskelig å skrive lister, men siden vi er er så snille og greie har vi samlet en haug av dem.Pakkelister
Pakkelister
8. Uten mat og drikke, duger fjellfanten ikke
MAT = HYGGE. Hygge = trivsel og god stemning! Tenk over hva du trenger av mat. Å være sulten og lei er helt unødvendig, og strengt tatt bare dumt. Det er heller ikke noe poeng å sitte ute og spise mat i uværet om du kan slå opp teltet, finne litt ly eller pakke deg inn i en vindsekk. Har du det så travelt at du ikke kan det, så har du gjort noe feil. Da bør du antakeligvis planlegge bedre neste gang. Velg mat som er fornuftig til den turen du legger ut på. Ikke ta med deg en haug med hermetiske joikakaker på langtur, det er undøvendig tungt og dumt. Havregrøt tar liten plass og veier mindre, brød er lett men tar mye plass. Tenk over hvilken tur du skal på, hvor stor og tung sekk du vil bære og hvor langt du skal drasse på lasset. Husk drivstoff om du skal lage varmmat.
9. Gjør en risikoanalyse, diskuter risikoaksept i gruppa og avklar forventninger
Strengt tatt kan man brekke ankelen på flat mark. Det er en viss grad av risiko involvert, selv på korte turer. Det er ikke noe grunn til å krisemaksimere, men vi har sett tilfeller hvor man må hente ut folk med helikopter bare 20minutter fra bakdøra fordi de var uforsiktige. Det er verdt å reflektere over hva som kan skje og hvoran man eventuelt skal håndtere det. Risikobevissthet på forhånd er forebyggende.
På lengre, bratte og mer krevende turer er det selfølgelig flere faktorer å ta hensyn til. Gi beskjed om hvor du drar og ta noen enkle forhåndsregler. VIt også hvem du skal ringe til dersom noe skjer med deg eller noen i turfølget ditt. Husk at det dessuten er mange steder det ikke er mobiltelefon og rendingshelikopteret ikke kan lande. Potensielt kan du bli værende fast i noen dager.
Skal du på klatretur, ekspedisjon eller topptur er det dessuten lurt å avklare forventinger og vite litt om turfølget. Det kan fort by på mange problemer om din egen vilje til å ta risiko er totalt skivebom fra de du drar på tur med. Sørg for å alltid dra på tur med venner som ikke tar unødvendig stor risiko, eller i det minste er like risikovillig som deg. Inkluder også famile og venner om du driver men ekstremsport og andre risikoaktiviteter, slik at du i hvert fall er inneforstått med hva du legger ut på.
TEGN OPP EN LISTE MED FIRE KOLONNER:
1. Hva kan gå galt?
2. Hva er sannsynligheten for at dette inntreffer?
3. Hvilke konsekvenser medfører hendelsen?
4. Tiltak for å redusere/eliminere hendelse.
Risiko på tur handler om å vurdere sannsynligheten for at en situasjon og se dette i sammenheng med konsekvens. Og det starter med deg og de som eventuelt skal bli med deg på tur. Det er fort gjort å overvurdere egne ferdigheter og undervurdere utfordringene ved en planlagt tur. Det er viktig å anerkjenne at det finnes risiko, men selvfølgelig like viktig å vite at det finnes måter å håndtere denne på. Generelt er det 4 måter du kan tilnærme deg risiko på.
UNNGÅ RISIKO
Dette er den konservative tilnærmingen. Ikke alltid like riktig for alle, men det er den enkleste og mest effektive metoden. Unngå riksiko, fjern problemet og alt går bra. Dørstokk mila blir kanskje voldsomt høy og paranoiaen på høygir om man absolutt ALLTID skal unngå alt av risiko, men du er i det minste trygg. Å unngå risiko sitter ofte langt inne. Det er typisk vanskelig å legge om til en ny plan eller endre målet og hensikten med turen. Men å unngå risiko betyr ikke nødvendigvis å gjemme seg under dyna hjemme, men kan oppnås ved å endre turplanen, endre tidspunkt, legge en ny rute eller snu i tide. For eksempel, så kan du i det minste minimere risikoen betraktelig om du utsetter en topptur noen dager når det er meldt skyhøy skredfare.
OVERFØRE RISIKOEN
Dette hanlder i stor grad om å overføre risikoen til en guide, eller eventuelt dele den med gjengen du drar på tur med. Heng deg på noen som er flinkere enn deg og lær av dem. Lei inn en erfaren fjellguide eller meld deg inn i DNT. På denne måten unngår du å ta deg vann over hodet og «overfører» litt av riskikovurderingen til noen med bedre kompetanse. Ikke misforstå dette og tro at du kan overføre ansvaret til noen andre, for det kan du aldri. Husk at Friluftsliv er hensynsfull ferdsel i fri natur på eget ansvar. Tur etter egne evne gjelder uansett. En profesjonell guide skal – og vil ytterst sjelden ta større risiko enn nødvendig. Heller tvert imot.
REDUSERE RISIKOEN
I profesjonelle guidemiljøer, Forsvaret og i ekstremsport snakker man ofte om «profesjonell intuisjon». Dette er erfaringsbasert læring som i kombinasjon med kunnskap har blitt bygget opp over veldig lang tid, på en veldig systematisk og god måte. Erfaring, kunnskap og utdanning i kombinasjon gjør deg i bedre stand til å håndtere og redusere risiko. Dette er fordi du lettere kan gjenkjenne situasjoner, risiko og hvilke tiltak som iverksettes. Viktigst av alt er at du er langt flinktere til å «føle» når noe må gjøres og man er flinktere til å unngå at slike situasjoner oppstår i utgangspunktet – dette er den «profesjonelle intuisjonen». Erfaring alene er ikke tilstrekkelig i seg selv. Risikoene i seg selv, og de potensielle konsekvensene, må reduseres gjennom for eksempel trening, gode forberedelser og riktig utstyr. Slik at de blir håndterbare dersom de skulle oppstå. Planlegging, trening og prøving og feiling i kontrollerte omgivelser er derfor essensielt. Under planleggingen kan du vurdere rutevalg og passe på at lengde og vanskelighetsgrad står i stil med egen – og gruppas fysikk og ferdighetsnivå. Er man usikker på dette, så bør man i hvert fall ha en plan B hvor man kan snu, overnatte i ei hytte eller komme seg til bebyggelse. Det handler også om å planlegge mat, utstyr osv. Ha med det som trengt av sikkerhetsutstyr og førstehjelpsutstyr. Sørg for å ha med kart og kompass, selv om det kanskje er mobildekning.
AKSEPTERE RISIKOEN
I noen tilfeller kan man velge å akseptere risikoen. Det trenger ikke å være problematisk om det er liten risiko og veldig liten sannsynlighet for at det skjer noe. Men vei alltid inn konsekvensen. Om konsekvensen er fatal, så må man alltid veie den tungt og vurdere om det er verdt å akseptere den, tross lite risiko og sannsynlighet. I andre tilfeller har man også høyt kunnskapsnivå og har identifisert mulige risikoelementer når man har planlagt. Man har da også gjerne gjort det man kan av forberedelser (for å redusere risiko), og velger derfor å håndtere en eventuell situasjon som skulle oppstå, der og da. Dette krever en høyere grad av innsikt, refleksjon, kunnskap og erfaring – men er på ingen måte feil. Et eksempel kan være lange skiturer på vidda og toppturer. Det vil alltid være noe risiko knyttet til skiturer. Men det er mange ting kan man gjøre for å forberede deg på dette, og velge å håndtere mye av det desom noe skulle skje. Erfaring, kunnskap og utdanning vil selvsagt også her være utslagsgivende for å kunne ta en realistisk vurdering av risikoen du faktisk aksepterer og konsekvensene valgene dine kan få.
10. Husk sporløs ferdsel
Det søppelet du tar med deg ut på tur, skal du bli med deg hjem fra tur. Ikke kast fra deg søppel i naturen. Ikke ødelegg naturen. Ikke gå amok med motorsag og beltevogn i sårbar natur og la dyrelivet være i fred. Noe kan brennes på bål, men bare det som brenner helt opp. Ikke forsøk å brenne bildekk og annet giftig avall, det kan du levere der det skal leveres. Kle deg slik at du kan gå på tur der du har planlagt å gå på tur. Ikke slit ned undøvendig mye vegetasjon fordi du absolutt skulle gå med joggesko i skogen. Ta gjerne med noen vedkubber istedenfor å lage et hogstfelt i skogen. Vis også hensyn til andre som er er på tur i nærheten. Vi har et ansvar og det må vi ta seriøst. Det er ikke vits i å si så mye mer enn det om dette. Dette er noe alle burde kunne, vite og respektere.
11. Evaluer og lær til neste gang
Selv om turen gikk bra, mindre bra eller noe uforutsett oppstod. Evaluer og diskuter HVORFOR. Finn ut om noe kunne vært gjort annerledes eller ikke, og HVORDAN. Dette er en god måte å ta læring på, bli bevisst sine valg og kontinuerlig kartlegge hvordan ting kan gjøres bedre. Læring kommer ikke av seg selv og krever at vi er bevisst våre handlinger, hvordan, hvorfor og hva som er bra eller mindre bra.
Og til slutt, og viktigst av alt. Ha det gøy. Tur skal være gøy! God tur!
Slik oppbevarer du skiutstyret ditt til neste sesong
Glemte du å rengjøre skiene etter forrige sesong? Eller lurer du på hva du bør gjøre med skiutstyret når du skal sette det bort for sommeren? Her får du oppskriften på hvordan du skal oppbevare skiutstyret ditt!
Ull er gull
I Norge, så kan det både sommer og vinter være svært varierende vær og temperaturer. Det er ikke uvanlig med temperatur som varierer fra 5 til 30 grader om sommeren, for eksempel. Med slike variasjoner, og tidvis krevende vær, så kan det være vanskelig å vite hvordan man skal kle seg. Det er derfor vi sier at «ull er gull». Ull er gull hele året rundt, fordi ull holder deg varm på vinteren, men det regulerer også temperaturen på sommeren. Det er rett og slett et super-materiale, og 1 milliard sauer kan tross alt ikke ta så feil.
Tips til tur med hund
Positiv trening, positive opplevelser og en hund som arbeider for deg i for eksempel jakt eller andre disipliner vil også bli trygg og selvsikker. Når man drar på tur i fjell, skog og mark er det dog noe litt annet – spesielt om man også overnatter. Vi har derfor samlet sammen noen gode huskeregler, tips og triks slik at opplevelsen skal bli så god som mulig. Det er heller ingenting i veien for å at disse rådene anvendes i hverdagen.
Mattilsynets veiledning for hold av hund utendørs
Hundevettreglene er fine for både voksne og barn, som møter på eller omgås hunder.
Voksing av skifeller
Varmvoksing av skifeller er trikset du ikke visste om, men som du burde vite om! Det er nemlig ikke bare skiene dine som kan glides, det kan nemlig også fellen – og vil lover at du vil få en helt ny opplevelse av både fellen og topptur!
5 tips til å gå effektivt i motbakker med skifell!
De fem grunnleggende pilarene for hvordan man skal gå motbakker med skifell under skiene! En virkelig smart, dyktig og erfaren skiguide ville sikkert sagt at det finnes rundt 20 grunnregler, men vi holder oss til 5stk for å gjøre det så konkret som mulig. Se på disse fem tipsene som de grunnleggende pilarene for hvordan man skal legge et godt skispor, og anvend dem som en sjekkliste for ting du burde huske neste gang du går på tur i fjellet.