Norge er unikt
Visste du at Norge som land er veldig unikt? I friluftssammenheng, er Norge et av de frieste og mest liberale landene i verden. Vi kan slå opp telt «nesten hvor som helst». Den såkalte Allemannsretten og Filuftsloven står ekstremt sterkt i Norge, og er hovedårsaken til at vi har så mange muligheter til å bruke naturen fritt i Norge.
Selv om man står ganske fritt til å gjøre mye i Norge, så er det likevel noen lover og regler å forholde seg til.
Friluftsloven
Da friluftsloven kom i 1957 ble det å telte for første gang lovregulert. Friluftsloven, inneholder de viktigste reglene om allemannsretten, som består av ferdselsretten, oppholdsretten og høstingsretten.
I dag består friluftsloven hovedsakelig av regler om allemannsrettens innhold og begrensninger (kapittel I og II), regler om friluftsforvaltningen (kapittel III), en bestemmelse om tilrettelegging for friluftsliv mot grunneierens vilje (kapittel V) og regler om overtredelse og straff (kapittel VI). Opprinnelig inneholdt friluftsloven også flere bestemmelser om byggeforbud og meldeplikt i forbindelse med bygging (kapittel IV): Disse bestemmelsene er opphevet, men gjenfinnes innholdsmessig i plan- og bygningsloven.
Telting
Som hovedregel, etter friluftslovens §9, heter det at man i utmark kan slå opp telt når det er minst 150 meter til nærmeste bebodde hus eller hytte, og oppholde seg der i inntil 2 døgn.
Dersom du ønsker å telte på samme sted over en lengre periode, må du få samtykke fra grunneier. Det er likevel viktig å merke seg at lokale forskrifter kan inneholde strengere regler, og en del friluftsområder har i tillegg forbud mot telting utenfor anviste plasser. Hvis det er slik, er det vanligvis merket og opplyst med skilting på det aktuelle stedet.
Telting i innmark er strengere regulert enn utmark, og krever alltid samtykke fra grunneieren. Friluftsloven definerer innmark først og fremst som dyrket mark og privat sone rundt hus og bebodde bygninger.
På høyfjellet eller i områder fjernt fra bebyggelse kan man bo lengre uten samtykke, men kun dersom oppholdet ikke medfører nevneverdig skade eller ulempe for andre. Det er også viktig å få med seg at loven inneholder flere spesielle unntak fra hovedregelen, slik som at telting ikke er tillatt dersom det kan skade ungskog.
Kort oppsummert bygger reglene for telting på et krav om hensynsfull og aktsom opptreden, og en grunnregel om at all telting skal skje uten å ødelegge natur eller plage andre.
Ikke bråk – og ta med deg alt søppel! Og en ting som vi synes er viktig, til tross for at det ikke er stadfestet i lover eller regelverk: sporløs ferdsel! Forlat teltplassen slik du fant den, og la de som kommer etter deg oppleve den samme vakre naturen som deg!
Hvis du setter opp telt i utmark, må du huske:
Sporløs ferdsel
Allemannsretten gir oss rett til mye, men den innebærer også noen plikter. En av pliktene er at vi tar godt vare på naturen, og ikke la det ligge igjen spor etter oss.
Denne plikten kaller vi sporløs ferdsel.
Det å ferdes sporløst handler om å ikke etterlate seg mer enn sitt eget fotavtrykk når man ferdes i naturen. For at de som lever etter oss skal få nyte urørt natur på samme måte som oss, har vi et felles ansvar for å ta vare på den..
Allemannsretten
En viktig del av kulturarven vår er å være ute i naturen. Vi har fra gammelt av hatt rett til å ferdes i skog og mark, etter elvene, på innsjøer, i skjærgården og til fjells – uavhengig av hvem som eier grunnen. Vi kan høste av naturen – ikke bare saltvannsfisk, bær, sopp og blomster, men også inntrykk og opplevelser.
Hovedprinsippene i allemannsretten er lovfestet i friluftsloven av 1957. Allemannsretten gir ikke bare rettigheter, det følger også plikter. Når du benytter deg av allemannsretten skal du opptre hensynsfullt og varsomt.
Friluftsloven § 2 gir uttrykk for allemannsrettens hovedregel, og sier at: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Det er imidlertid mange unntak fra dette. Friluftsloven § 19 presiserer at begrensninger som følger av andre lover og forskrifter går foran. Eksempler på dette kan være ferdselsbegrensninger av hensyn til naturvern eller badeforbud som følge av drikkevannsrestriksjoner.
Allemannsretten gjelder i utmark. Der kan du:
Med sko og ski
Kan du ferdes fritt i utmark, sommer som vinter, enten det er på sti/vei, i oppkjørte skiløyper eller om du vil finne din egen vei.
Om vinteren kan du også ferdes på frossen eller snødekt åker og eng. Du kan ferdes på sti og vei i innmark hele året, men husk å holde avstand fra gårdstun, hus og hytte.
Har du med hund, må du respektere båndtvangen i tidsrommet 1. april til og med 20. august.
I utmark kan du stoppe og raste der du vil, men ikke legg rasten inntil hus og hytte der det bor folk, og sørg ellers for å ta nødvendig hensyn til andre
som raster.
Du kan tenne bål, men ikke i skog eller annen utmark i tidsrommet 15. april til 15. september. Du kan likevel tenne bål når det åpenbart ikke medfører brannfare.
Hvis du ferdes og raster i utmark, må du huske:
Guide til fjellskisko
Få ting er like ødeleggende for ski-opplevelser som dårlig skotøy. Altså når foten sier «nei-takk» på grunn av gnagsår, fuktighet eller vondt. Sko må derfor prioriteres som en særs viktig del av ski-oFå ting er like ødeleggende for ski-opplevelser som dårlig skotøy. Altså når foten sier «nei-takk» på grunn av gnagsår, fuktighet eller vondt. Sko må derfor prioriteres som en særs viktig del av ski-opplevelsen! Her er vår guide til fjellskisko.
10 tips for en bedre opplevelse med skifeller
Skifeller er et fantastisk hjelpemiddel, som gjør det mulig for oss å få fantastiske naturopplevelser. Feller som ikke fungerer, er veldig frustrerende. Men det finnes en del triks som kan forebygge en del trøbbel med fellen. Med noen erfaringsmessige triks i verktøykassen på tur, riktig behandling og oppbevaring – så vil skifellen holde seg god i lang tid.
5 tips til å gå effektivt i motbakker med skifell!
De fem grunnleggende pilarene for hvordan man skal gå motbakker med skifell under skiene! En virkelig smart, dyktig og erfaren skiguide ville sikkert sagt at det finnes rundt 20 grunnregler, men vi holder oss til 5stk for å gjøre det så konkret som mulig. Se på disse fem tipsene som de grunnleggende pilarene for hvordan man skal legge et godt skispor, og anvend dem som en sjekkliste for ting du burde huske neste gang du går på tur i fjellet.
Voksing av skifeller
Varmvoksing av skifeller er trikset du ikke visste om, men som du burde vite om! Det er nemlig ikke bare skiene dine som kan glides, det kan nemlig også fellen – og vil lover at du vil få en helt ny opplevelse av både fellen og topptur!
Mattilsynets veiledning for hold av hund utendørs
Hundevettreglene er fine for både voksne og barn, som møter på eller omgås hunder.
Slik fôrer du jakthunden
Riktig ernæring er alfa og omega for en sunn, sterk og glad jakthund som skal yte maksimalt dag etter dag i fjellet. En godt trent jakthund kan fort legge bak seg mer enn 60 km i kupert terreng, myr og vier. Skal du ha glede av hunden flere dager i strekk må den fôres med omhu.