Norge er unikt
Visste du at Norge som land er veldig unikt? I friluftssammenheng, er Norge et av de frieste og mest liberale landene i verden. Vi kan slå opp telt «nesten hvor som helst». Den såkalte Allemannsretten og Filuftsloven står ekstremt sterkt i Norge, og er hovedårsaken til at vi har så mange muligheter til å bruke naturen fritt i Norge.
Selv om man står ganske fritt til å gjøre mye i Norge, så er det likevel noen lover og regler å forholde seg til.
Friluftsloven
Da friluftsloven kom i 1957 ble det å telte for første gang lovregulert. Friluftsloven, inneholder de viktigste reglene om allemannsretten, som består av ferdselsretten, oppholdsretten og høstingsretten.
I dag består friluftsloven hovedsakelig av regler om allemannsrettens innhold og begrensninger (kapittel I og II), regler om friluftsforvaltningen (kapittel III), en bestemmelse om tilrettelegging for friluftsliv mot grunneierens vilje (kapittel V) og regler om overtredelse og straff (kapittel VI). Opprinnelig inneholdt friluftsloven også flere bestemmelser om byggeforbud og meldeplikt i forbindelse med bygging (kapittel IV): Disse bestemmelsene er opphevet, men gjenfinnes innholdsmessig i plan- og bygningsloven.
Telting
Som hovedregel, etter friluftslovens §9, heter det at man i utmark kan slå opp telt når det er minst 150 meter til nærmeste bebodde hus eller hytte, og oppholde seg der i inntil 2 døgn.
Dersom du ønsker å telte på samme sted over en lengre periode, må du få samtykke fra grunneier. Det er likevel viktig å merke seg at lokale forskrifter kan inneholde strengere regler, og en del friluftsområder har i tillegg forbud mot telting utenfor anviste plasser. Hvis det er slik, er det vanligvis merket og opplyst med skilting på det aktuelle stedet.
Telting i innmark er strengere regulert enn utmark, og krever alltid samtykke fra grunneieren. Friluftsloven definerer innmark først og fremst som dyrket mark og privat sone rundt hus og bebodde bygninger.
På høyfjellet eller i områder fjernt fra bebyggelse kan man bo lengre uten samtykke, men kun dersom oppholdet ikke medfører nevneverdig skade eller ulempe for andre. Det er også viktig å få med seg at loven inneholder flere spesielle unntak fra hovedregelen, slik som at telting ikke er tillatt dersom det kan skade ungskog.
Kort oppsummert bygger reglene for telting på et krav om hensynsfull og aktsom opptreden, og en grunnregel om at all telting skal skje uten å ødelegge natur eller plage andre.
Ikke bråk – og ta med deg alt søppel! Og en ting som vi synes er viktig, til tross for at det ikke er stadfestet i lover eller regelverk: sporløs ferdsel! Forlat teltplassen slik du fant den, og la de som kommer etter deg oppleve den samme vakre naturen som deg!
Hvis du setter opp telt i utmark, må du huske:
Sporløs ferdsel
Allemannsretten gir oss rett til mye, men den innebærer også noen plikter. En av pliktene er at vi tar godt vare på naturen, og ikke la det ligge igjen spor etter oss.
Denne plikten kaller vi sporløs ferdsel.
Det å ferdes sporløst handler om å ikke etterlate seg mer enn sitt eget fotavtrykk når man ferdes i naturen. For at de som lever etter oss skal få nyte urørt natur på samme måte som oss, har vi et felles ansvar for å ta vare på den..
Allemannsretten
En viktig del av kulturarven vår er å være ute i naturen. Vi har fra gammelt av hatt rett til å ferdes i skog og mark, etter elvene, på innsjøer, i skjærgården og til fjells – uavhengig av hvem som eier grunnen. Vi kan høste av naturen – ikke bare saltvannsfisk, bær, sopp og blomster, men også inntrykk og opplevelser.
Hovedprinsippene i allemannsretten er lovfestet i friluftsloven av 1957. Allemannsretten gir ikke bare rettigheter, det følger også plikter. Når du benytter deg av allemannsretten skal du opptre hensynsfullt og varsomt.
Friluftsloven § 2 gir uttrykk for allemannsrettens hovedregel, og sier at: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Det er imidlertid mange unntak fra dette. Friluftsloven § 19 presiserer at begrensninger som følger av andre lover og forskrifter går foran. Eksempler på dette kan være ferdselsbegrensninger av hensyn til naturvern eller badeforbud som følge av drikkevannsrestriksjoner.
Allemannsretten gjelder i utmark. Der kan du:
Med sko og ski
Kan du ferdes fritt i utmark, sommer som vinter, enten det er på sti/vei, i oppkjørte skiløyper eller om du vil finne din egen vei.
Om vinteren kan du også ferdes på frossen eller snødekt åker og eng. Du kan ferdes på sti og vei i innmark hele året, men husk å holde avstand fra gårdstun, hus og hytte.
Har du med hund, må du respektere båndtvangen i tidsrommet 1. april til og med 20. august.
I utmark kan du stoppe og raste der du vil, men ikke legg rasten inntil hus og hytte der det bor folk, og sørg ellers for å ta nødvendig hensyn til andre
som raster.
Du kan tenne bål, men ikke i skog eller annen utmark i tidsrommet 15. april til 15. september. Du kan likevel tenne bål når det åpenbart ikke medfører brannfare.
Hvis du ferdes og raster i utmark, må du huske:
Turfotografering
Å forevige de magiske øyeblikkene med kamera kan tilføre en ekstra dimensjon til turopplevelsen. Med innsatsvilje og enkle grep kan du bli en enda bedre fotograf. Her får du tips for å komme i gang.
Slik tar du vare på hunden utendørs
I all god forskning om hundetrening sies det at man alltid skal legge opp til at hunden skal lykkes, dette gjelder også ved tilpasning til nye miljøer og værforhold. Ideelt sett ville nok hunden være inne i hytta eller hjemme foran peisen så mye som mulig når det er kaldt ute. Men om vi først velger å ta med hunden ut i kulda, så er det også vårt ansvar å sørge for at hunden er godt beskyttet.
Hva skal du ha i topptursekken?
Litt ekstra klær, hodelykt og ekstra batteriet til skredsøker er noe som bær være med i topptursekken, men hva trenger man ellers da? Vi spurte Tindevegledere, guider og diskuterte i vårt ekspertteam for å finne fram til hva som bør være i sekken. Her får du våre råd og tips om topptursekk og hva som bør være i den.
Trening for langtur og ekspedisjon
En reell utfordring på ekspedisjoner er at enkelte ikke er i god nok form til å gjennomføre den planlagte ekspedisjonen. Generelt sett kan man si at man ikke kan bli i for god form. Jo bedre form man er i, jo bedre blir opplevelsen av turen.
Kle på hunden når det blir kaldt
Husk å ta ekstra godt vare på hunden når gradestokken kryper nedover. Selv hunder med mye pels kan fryse fordi de mangler den originale, isolerende underull. Det trenger faktisk ikke være så mye kaldere enn -5 garder før mange hunder kan få problemer, men det finnes fremdeles mange der ute som mener at ingen hunder fryser.
17 geniale ting/lifehacks på tur
Skal man på tur, så bør man optimalt sett kanskje pakke så lett som mulig. Og da kan det være greit å ta med seg gjenstander som kan brukes til mye, som ikke tar så mye plass og som er lette. Her lister vi opp noen av de mest geniale tingene og noen «lifehacks» som kan være greit å kjenne til!