Hvordan gjør man gode sporvalg?
Deler av vårt ekspertpanel har lang erfaring med skikjøring, klatring på høye fjell, tur og ekspedisjoner generelt. Når man har drevet med slikt en stund, så lærer man et triks eller to.
Vi er lidenskapelig opptatt av å dele kunnskap, lære opp andre og å hjelpe folk med å holde seg trygge i fjellet. Ikke minst er vi opptatt av å kunne gi folk kunnskap og verktøyene til å kunne ferdes i fjellet, slik at man kan lære enda mer. Det er hele tanken bak Åsnes Academy.
Her får du derfor 7 gratis tips til å finne en trygg rute opp fjellet!
Telefonene våre laster ned topogrrafiske kart og satelitt bilder over fjellene og omerådet vi planlegger en liten ekspedisjon og photoshoot til i skrivende stund.
Siden vi ikke har vært i området vi planlegger tur til før, så vil vi være sikker på at rutene er bra. Vi vil også ha noen gode backupplaner om forholdene eller være ikke blir som ventet. Vi vil rett og slett være trugg på at vi har flere fornuftige rutevalg….
Å studere kartet, planlegge og å lete etter ruter på kartet er en kunst vi alle verdsetter høyt. For oss er den en stor del av turen, men også en viktig og morsom kunst å øve på. Målet er selvsagt å komme seg fram til målet på en trygg måte og ha krutt i beina til å komme seg ned igjen. Det er alltid lurt å legge turen slik at vi har juice i beina til å dra på ned igjen.
– Åsnes Academy
Før turen
For å gjøre denne arikkelen litt enklere å fordøye, så har vi delt inn informasjonen i to deler. En del med tips som dekker arbeidet før turen, og en del som dekker tips knyttet til selve turen og det man gjør underveis.
Nøkkelen er å gjøre hjemmeleksa, det er førsteprioritet.
Planlegging før tur
Planlegging er ikke bare inspirasjon til turen, men det er også veldig lurt for å gjøre turen tryggere og dermed også gi en langt bedre opplevelse. «Bedre føre var, enn etter snar» er det noe som heter.
Tegn på et godt sporvalg
Tegn på et skummelt sporvalg
Bruk GPS, GPS klokke, kart og kompass
I dag finnes det veldig mange gode hjelpemidler, apper og tekniske dingser. Du kan spore ruten din via en klokke, app eller liknende. Mange apper og ruteplanleggere har også såkalte «heatmaps» som viser de mest brukte rutene også.
Ved å spore ruten din på vei opp, så har du et veldig godt og trygt alternativ på vei ned igjen om det blir full whiteout og elendig sikt. Da kan du enkelt «back-tracke» sporet ditt med stor nøyaktighet. Det er veldig, veldig praktisk. Det har reddet oss mange ganger. Du kan også bruke GPX filen i ettertid, og dele sporet med venner eller bare spare det til neste tur. Praktisk, eller hva?
HUSK! Alt som går på batteri kan gå tomt for strøm. Så ta med kart, kompass og ekstra batteri. Ikke stol blindt på den fancy klokka eller en Iphone som går tom for strøm i det gradestokken nærmer seg 0 grader.
Bli teknisk, nørd litt da vel…
Last ned Norgeskart appen og RegObs appen. Her får du tilgang til å laste ned kart som kan brukes uten dekning, lage kartutsnitt med ruter og det hendige bratthetskartet fra NVE . Det er veldig mye god informasjon både til planlegging og underveis på turen. Bratthetskartet i RegObs appen gir deg også posisjon, i tillegg til full oversikt over bratthet og terrenget rundt deg (så lenge du har dekning).
Om du vil lære om skred, sende inn observasjoner og ha tilgang til rykende ferke skredobservasjoner fra flinke folk – så er RegObs appen gull verdt. Den anbefales uansett om du ikke vil sende inn observasjoner selv. Men, vi som alle andre skikjører, blir veldig takknemlig om du sender inn noen observasjoner – det er superenkelt og ikke farlig!
Las også ned 113 appen. Den kan du superenkelt sende posisjon og varsle nødetatene med om uhellet er ute!
Underveis på turen
Ikke vær en sau i saueflokken
Å se rundt seg, observere og bruke sansene er viktig! Ikke vær en sau ved å bare følge et tilfeldig skispor opp fjellsiden. Tenk og ta avgjørelser om hvor du skal og hvor du går hele tiden. Om ikke «sensorene» dine er slått på, så er det vanskelig å se faretegn og røde flagg. Ikke stol på at andre ser dem for deg, men vær årvåken selv. Si ifra til turfølget om du ser fare på ferde.
I mange tilfeller finnes det sikkert er veldig beleilig skispor som det er fristende å følge, spesielt i dyp snø. Det er ikke alltid lurt. Tenk selv. Snøen forandrer seg fra time til time, og derfor bør også sporet tilpasses forandringene i snøen.
Prat sammen, lytt, lær og diskuter. God kommunikasjon er viktig.
Foto: Crister Næss / Åsnes
God kommunikasjon – gode venner lytter og jobber sammen
God kommunikasjon og åpenhet i turgruppa kan ikke understrekes nok. Det er viktig at alle snakker ut og sier ifra om det er noe de er uenige i. Gode venner lytter når noen har en dårlig følelse, holder et tempo som er greit for alle og tar hensyn til både styrker og svakheter i gruppa. Tilpass turen til hele gruppens ferdighetsnivå og fysikk.
Følg hjertet og magen
Med å følge hjeret, så mener vi at målet er å holde en hjerterytme som holder seg jevn unter hele oppoverturen. Du ønsker ikke at oppturen skal bli en utilsiktet intervalløkt som tapper deg for krefter du helst vil ha på vei ned igjen. Legg derfor et spor som har en jevn og fin stigning og ikke er for bratt (rundt 10- 20 grader) så langt det er mulig. På den måten holder du lettere flyten og holder pulsen i sjakk hele veien.
Følg magefølelsen. Om du magefølelsen sier at noe ikke stemmer, så si ifra om det og prat med gruppa om det. Det er bedre å få det luftet enn å gå med en dårlig magefølelse.
For de av oss som har tilbragt mye tid i fjellet, så er magefølelsen og intuisjonen godt trent. Så om magefølelsen er dårlig, så vet vi at det er på tide å revurdere og kanskje også snu.
Gjør som de franske og candiske guidene, gå gode, ikke for bratte, spor. Det er en grunn til at de guidene kan jobbe i fjellet til de er pensjonister.
Foto: Åsnes
Ikke for bratt
En siste ferdighet er å finne den perfekte helningen for sporet. Et perfekt spor minimerer den lineære distansen, uten å gjøre sporet for bratt. Om du slipper og har dårlig grep på fellene eller går med den høyeste hæløfteren oppe hele tiden, så går du for bratt. Det er bortkastet energi.
Lære mer?
Lære mer
Skredskills: «Quickpit» og hvordan du skal bruke dem på topptur
Å balansere behovet for å vurdere snøstabilitet på vei oppover fjellsidene, samtidig som du sørger for at partnerne dine ikke fryser, kan til tider være en vanskelig oppgave. For å være trygg i fjellet, må du samle mye informasjon om en rekke aspekter og høyder, men å tilbringe en time i et snøhull er mindre enn tiltalende, spesielt i dårlig vær. Derfor vil vi trekke fram «quickpits», eller en kjapp snøprofil/snøgrop, som et veldig god mellomting for å hente inn informasjon om snødekket. Det går fort og denne metoden er hyppig brukt av erfarne guider for å bli litt klokere, samtidig som man holde tære og fingre varme. Men husk, dette gir deg ikke fasiten! Vi forklarer hvordan man faktisk skal bruke denne metoden.
Digitale verktøy til skituren
Når fjellet virker helt avblåst eller oppkjørt kan det fortsatt befinne seg perler med uberørt, silkemykt pudder innenfor rekkevidde! Følg godt med her, så kanskje du kan finne gull selv når der føles som om alt håp er ute.
Skredkunnskap og et kurs er det viktigste «utstyret» du kan kjøpe
Før du kjører mer utstyr og fyller opp boden med tur-gadgets, så er kunnskap om snøskred og ferdsel i fjellet det viktigste du kan kjøpe! Kunnskap er makt, sies det. Og i denne sammenheng, så er det riktig. Kunnskap om skred, navigasjon, terreng og fjellet er makt til å kunne ferdes trygt og på egne permisser.
Fjellvettreglene
Godt fjellvett handler ikke bare om hva du skal og hva du ikke skal, men om å ha et bevisst forhold til naturen, valgene du tar og handlingene du gjør. Derfor er dagens fjellvettregler lagt opp som en læringssirkel: Fra planlegging, til møte med turgruppen og dagens forhold ute. Deretter justering av planene ut i fra det som møter oss på selve turen. Godt fjellvett handler om refleksjon. Her får du en full gjennomgang med tekst og innhold i stor grad fra skaperne av de nye fjellvettreglene (2016), Røde Kors og DNT.
Håndtering av Hypotermi
I situasjoner der man møter utfordringer knytt til nedkjølte pasienter, er det viktig å ha litt kunnskap om de viktigste prinsippene for hvordan man skal håndtere dette. Dette er like aktuelt for oss privat, når vi ferdes i vinterfjellet som for profesjonelle redningstjenester og guider.
8 grunner til å trene på kameratredning og ta et kurs
Kameratredning er en avgjørende ferdighet alle som beveger seg i skredterreng trenger. Du vil helst aldri få bruk for disse ferdighetene, men den gangen du trenger det bør det sitte i ryggmargen! Det viktigste målet er selvsagt å unngå å havne i et skred i første omgang, men om noe skulle skje, så er det viktig å vite nøyaktig hva man skal gjøre. Dette krever trening, trening og mer trening. I slike tilfeller teller hvert sekund. Et kurs og egentrening er derfor essensielt.