Om Fjellvettreglene
Fjellvettreglene, som først ble kalt «Fjellreglene», ble innført etter en rekke ulykker og dødsfall i påsken 1950. Etter nok en ulykkespåske i 1967, lanserte Den Norske Turistforening og Røde Kors kampanjen «Velkommen til fjells, men ta ansvaret selv». Fjellvettreglene har siden den gang blitt en del av den norske kulturarven. Det er mye som er endret siden femtitallet. Vi går andre turer, har annet utstyr og kunnskapen i befolkningen har endret seg. Derfor har Røde Kors og DNT nå revidert fjellvettreglene i 2016. De oppdaterte fjellvettreglene er tilpasset alle sesonger, og er en god veiledning både i planleggingen og gjennomføringen av korte og lange turer.
Godt fjellvett handler ikke bare om hva du skal og hva du ikke skal, men om å ha et bevisst forhold til naturen, valgene du tar og handlingene du gjør. Derfor er dagens fjellvettregler lagt opp som en læringssirkel: Fra planlegging, til møte med turgruppen og dagens forhold ute. Deretter justering av planene ut i fra det som møter oss på selve turen. Godt fjellvett handler om refleksjon.
Røde Kors og aksjoner
Røde Kors Hjelpekorps har hatt en tredobling i antall aksjoner de siste ti årene, fra 350 aksjoner i 2005 til nærmere 1000 aksjoner i 2015. – Terskelen for å be om hjelp er blitt lavere. Samtidig skyldes økningen også at folk er blitt mer ekstreme, de er på utkikk etter mer opplevelse og går i tøffere terreng, sier Havnelid.
Røde Kors ser også en økning antall henteoppdrag.
– Det er stort sett turgåere som er dårlig utstyrt, går tom for krefter eller blir overrasker av mørke eller uvær. Vi ser også at det enkelte steder blir mer krevende redningsoppdrag. Ta for eksempel Trolltunga: i fjor var det 22 aksjoner der, mot fire året før. Utviklingen viser at vi må spre kunnskap om trygg og sikker ferdsel, og her kommer de nye Fjellvettreglene inn, sier Havnelid.
Kilder: Røde Kors og Den Norske Turistforening
Godt fjellvett handler ikke bare om hva du skal og hva du ikke skal, men om å ha et bevisst forhold til naturen, valgene du tar og handlingene du gjør. Derfor er dagens fjellvettregler lagt opp som en læringssirkel: Fra planlegging, til møte med turgruppen og dagens forhold ute. Deretter justering av planene ut i fra det som møter oss på selve turen. Godt fjellvett handler om refleksjon.
Fjellvettreglene
1. – Planlegg turen og meld fra hvor du går.
- Planlegg turen etter gruppas evner, og ha alltid flere alternativer.
- Sørg for å ha informasjon om turområdet og forholdene du skal på tur i. Lytt til erfarne fjellfolk.
- Sørg for å ha kunnskap og ferdigheter som kreves for den aktuelle turen.
- Ta hensyn til naturen. Med god planlegging legger du ikke igjen spor etter deg.
- Lag avtaler uavhengig av behov for mobildekning og presise klokkeslett.
2. – Tilpass turen etter evne og forhold.
- Gjør løpende vurderinger av forholdene, og tilpass planene dine etter det.
- Vis respekt for været!
- Å være på tur sammen med andre gir økt sikkerhet, og noen å dele opplevelsene med. Er du på tur alene, vær ekstra varsom.
- Ikke legg ut på langtur uten erfaring, du må være i stand til å ta vare på deg selv og de andre i gruppa.
- Vis hensyn til andre turgåere.
- Kjenn allemannsrettene og pliktene som følger med. Sørg for at turgruppa har en kultur for åpen og direkte kommunikasjon.
3. – Ta hensyn til vær- og skredvarsel.
- Bruk alltid vær- og skredvarslene, og sett deg inn i hva det innebærer for deg i det område du skal ferdes i.
- Benytt deg av rådene som er knyttet til det aktuelle varselet, og velg enkelt terreng når forholdene er krevende.
4. – Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.
- Kle deg etter vær og forhold. Husk at været skifter raskt i fjellet.
- Ta med både ekstra klær, og det utstyret som turen og terrenget krever.
- Ekstra mat og drikke kan hjelpe både deg og andre, dersom du bruker lenger tid enn planlagt eller må vente på hjelp.
5. – Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.
- På vintertur trenger du vindsekk, underlag, sovepose og spade for å klare deg en natt ute. Vindsekk kan redde liv.
- Ta med deg noe, for eksempel refleksvest eller hodelykt, som gjør at du lettere blir funnet dersom uhellet er ute.
- Ha med førstehjelpsutstyr. Det gjør at du kan hjelpe både deg selv og andre.
- Bruk alltid sender/mottager, og ha med søkestang og spade dersom du skal ferdes i skredutsatt terreng.
- Pakk smart! Pakkelister for ulike turer finner du på dnt.no.
- Mobiltelefon kan være et nyttig hjelpemiddel, men husk at du ikke kan stole på den i alle situasjoner eller områder.
- Om ulykken er ute, varsle politiet på 112, gå etter hjelp eller prøv å varsle på annen måte.
6. – Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.
- Bevisste og gode veivalg er det viktigste for å unngå skred.
- Vit at skred kan løsne i heng som er høyere enn fem meter, og brattere enn 30 grader.
- Selv om det er flatt der du går, kan du utløse skred i fjellsiden over deg.
- Et skred kan gå tre ganger så langt, som høyden på henget det utløses fra.
- Unngå terrengfeller, slik som trange bekkedaler. Tenk på hva som skjer dersom det går et skred.
- Vær oppmerksom på faren for skavlbrudd når du går på en fjellrygg.
- Vær oppmerksom på isforholdene når du går på regulerte vann, og i inn- og utløpsområder.
7. – Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.
- Bruk kart og kompass, det fungerer alltid.
- Følg med på kartet også når du går på merket rute.
- Turopplevelsen blir rikere om man følger med på kartet underveis.
- GPS og andre elektroniske hjelpemidler er nyttig, men husk å ha med ekstra strømkilde.
8. – Vend i tide, det er ingen skam å snu.
- Revurder planen fortløpende, og velg plan B lenge før du blir utslitt.
- Har forholdene endret seg? Bør du snu?
- Har noen i følget problemer med å gjennomføre? Bør gruppa snu?
9. – Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.
- Avpass farten etter den svakeste i følget, og pass på at alle i turfølget er med.
- Husk å spise og drikke ofte. Når du anstrenger deg, trenger kroppen mer væske enn du føler behov for.
- Ikke vent med å søke ly til du er utslitt.
- Du blir mer sliten av sterk vind. Bruk vindsekken, eller grav deg ned i snøen i tide.
8 grunner til å trene på kameratredning og ta et kurs
Kameratredning er en avgjørende ferdighet alle som beveger seg i skredterreng trenger. Du vil helst aldri få bruk for disse ferdighetene, men den gangen du trenger det bør det sitte i ryggmargen! Det viktigste målet er selvsagt å unngå å havne i et skred i første omgang, men om noe skulle skje, så er det viktig å vite nøyaktig hva man skal gjøre. Dette krever trening, trening og mer trening. I slike tilfeller teller hvert sekund. Et kurs og egentrening er derfor essensielt.
7 tips til å finne en trygg rute opp fjellet
Her får du noen enkle, konkrete og gode tips til hvordan du kan jobbe i felt for å finne trygge ruter opp på fjellet. Det er ikke alltid enkelt, men er strengt nødvendig for å holde seg trygg og for å få god skikjøring. Det viktigste er uansett at det kommer flere skidager, og at man kommer seg trygt hjem igjen.
Fyring av brenner vinterstid
Ingenting vekker appetitten mer enn en lang dag på ski i vinterfjellet. Da er det en fantastisk følelse å fyre opp brenneren, koke opp litt varmt vann til toddy og kokkelere et lite gourmetmåltid på primusen! Her får du noen tips om hvordan du bør bruke brenneren vinterstid. Å tenne opp brenneren vinterstid kan være litt vanskelig, men om du kan disse triksene, så vet du hva du skal gjøre og hvordan du gjør det trygt.
Lær deg førstehjelp for hund
Crister som jobber i Åsnes har flere års bakgrunn som blant annet hundefører i Forsvaret. For han er det like selvsagt å ha med seg førstehjelpsutstyr til hunden, som det er at han har det med til seg selv og turfølget.
Livreddene førstehjelp på tur
Kan du det som trengs, om uhellet skulle være ute? Alt handler om å være litt forberedt. Helst gjennom planlegging før turen og fornuftig pakking av sekk. Om man da i tillegg har drillet litt førstehjelp og er utstyrt til å få kontakt med nød-etatene, så er man i hvert fall litt forberedt om uhellet skulle være ute.
Skredskills: «Quickpit» og hvordan du skal bruke dem på topptur
Å balansere behovet for å vurdere snøstabilitet på vei oppover fjellsidene, samtidig som du sørger for at partnerne dine ikke fryser, kan til tider være en vanskelig oppgave. For å være trygg i fjellet, må du samle mye informasjon om en rekke aspekter og høyder, men å tilbringe en time i et snøhull er mindre enn tiltalende, spesielt i dårlig vær. Derfor vil vi trekke fram «quickpits», eller en kjapp snøprofil/snøgrop, som et veldig god mellomting for å hente inn informasjon om snødekket. Det går fort og denne metoden er hyppig brukt av erfarne guider for å bli litt klokere, samtidig som man holde tære og fingre varme. Men husk, dette gir deg ikke fasiten! Vi forklarer hvordan man faktisk skal bruke denne metoden.