Håndtering av Hypotermi
Vanlige årsaker til hypotermi er ulykker hvor kroppen samtidig utsettes for kraftig nedkjøling.
Ved ulykker som medfører bevisstløshet utendørs kan kjernetemperaturen falle raskt. Nedkjøling forekommer også blant snøskredofre, men her er kvelning og traumer større trusler. Ferdsel i fjellet uten tilstrekkelige klær og planlegging kan få alvorlige konsekvenser. Mange må hvert år reddes av frivillige og redningsmannskaper. Hypotermi rammer i stor grad mennesker uten tilgang på beskyttelse mot omgivelsene.
Her går vi igjennom råd fra Norsk Fjellmedisinsk Selskap, redningtjenestene, medisin og generelle råd for å forhindre, samt behandle hypotermi.
Hypotermi (Fakta)
Hypotermi er nedsatt kroppstemperatur. En person er hypoterm, eller nedkjølt, når kroppens kjernetemperatur er lavere enn 35 °C.
| Mild hypotermi (kroppstemperatur 35–33 °C) | Skjelving og økende sløvhet. |
| Moderat hypotermi (kroppstemperatur 32–29 °C) | Skjelving avtar, nedsatt bevissthet, eventuelt hallusinasjoner. |
| Alvorlig hypotermi (kroppstemperatur under 28 °C) | Skjelving opphørt, bevisstløs, langsom og svak pust, kan være i live og mistolkes som død. Hjerterytmeforandringer, eventuelt hjertestans. |
Kilde: Store medisinske leksion
Håndtering av hypoterme pasienter
I situasjoner der man møter utfordringer knytt til nedkjølte pasienter, er det viktig å ha litt kunnskap om de viktigste prinsippene for hvordan man skal håndtere dette. Dette er like aktuelt for oss privat, når vi ferdes i vinterfjellet som for profesjonelle redningstjenester og guider.
Den grunnleggende metoden er lik, uavhengig av om ambulansen behandler pasienter med avansert utstyr eller vi som vanlige turfolk behandler en kamerat i fjellet. Om man har kjennskap til disse realtivt enkle tiltakene, så kan det utgjøre stor forskjell. Samtidig, så skal man være klar over at pasienter med hypotermi skal behandles veldig forsiktig.Det bør også bemerkes at en ofte ikke får målt temperatur på disse pasientene, så er du usikker på om en pasient er kald, så er pasienten kald eller står i fare for å bli det.
Norsk Fjellmedisinsk Selskap (NFS)
Denne artikkelen forklarer praktisk håndtering av nedkjølte personer, som har egensirkulasjon (et pumpende hjerte), atlså som ikke har hjertestans. Den samme håndteringen er gjeldene for å forebygge nedkjøling av skadde og-/eller syke pasienter i fjellet.
I situasjoner hvor man har pasienter med hjertestans og kraftig nedkjøling, så krever dette en mer avansert og helt spesiell behandling.
Huskeliste for håndtering av nedkjølte pasienter
Forebygging
Ledningstap kan hindres ved å isolere mot underlaget med liggeunderlag, dunjakker, soveposer, grankvister eller annet man måtte ha for hånden. Få pasienten opp fra bakken!
Strømningstap kan hindres ved å beskytte pasienten mot vind og vær. Skalljakke, fjellduk, teltduk eller vindsekk er ypperlige alternativ.
Strålingstap forebygges ved å dekke til eksponert hud, spesielt hodet – husk lue!
Fordampningstap kan forebygges med en tett dampsperre rundt pasienten, for eksempel med plast.
Kilde: Norsk Fjellmedisinsk Selskap
De 4 hovedårsakene til varmetap og nedkjøling
Og hvordan man kan forebygge
Nedenfor her beskriver vi de mest sentrale årsakene til varmetap og nedkjøling, samt de forebyggene tiltakene man kan bruke i tilknyting til de gitte årsakene. Målet med disse tiltakene er å håndtere pasienten slik at vedkommene ikke blir kaldere – og eventuelt økte kroppstemperatur. Hvilke tiltak som er mest efffektive er avhengig av forståelsen for hvordan man mister kroppsvarme til omgivelsene. Derfor beskriver vi de viktigste årsakene til varmetap og de mest effektive tiltakene knytt til de ulike underliggende årsakene. De medisinske og fysiske navnene på varmetap kalles leding, strømning, ståling og fordamping.
Kilde: Head JF, Elliott RL. «Infrared imaging; making progress in fulfilling its promise». & Ring EF, Ammer K. «Infrared thermal imaging in medicine».
Utmattelse – fysisk og mental tilstand
Husk også at en veldig essensiell del av forebygging ligger i å ta var på seg selv. En hovedårsak til veldig mange ulykker, uhell, skader og f.eks nedkjøling er at man har gjort veldig enkle feil, som får veldig store konsekvenser.
Om man ikke får i seg nok næring, kler seg skikkelig og tar dumme «snarveier» er veien kort til mer alvorlige konsekvenser. Derfor er en av de aller viktigste tiltakene man kan gjøre, rett og slett å ta vare på seg selv.
Dette betyr: få i deg nok næring, spis, drikk nok vann, sørg for nok hvile og vær mentalt tilstede. Blir man utmattet, og tom for energi, så fungerer heller ikke hjernen optimalt. Det kan føre til dårlige valg, eller rett og slett bare slurv.
Lær deg å kjenne kroppen og signalene kroppen gir deg. Om du føler at det er på tide å spise, men er usikker, spis heller noe enkel snacks eller nøtter for å være på den sikre siden. Kjenn etter om du er tørst, har lett hodepine eller andre ganske åpenbare tegn på at kroppen sier i fra – før det går gale. Bytt til tørre klær så fort som mulig.
Å gå tom for energi i vinterfjellet kan få fatale konsekvenser.
Ledning (Konduksjon)
Forklaring
Varmetap gjennom ledning vil si at vi taper varme fordi vi er i kontakt med et annet, gjerne kaldere materiale. Da vil dette materialet forsøke å «stjele» varme fra kroppe. Dette er for eksempel det som skjer om vi ligger på kald snø og taper varme til underlaget. Jo støtte kontaktflate kroppen har mot underlaget, jo kaldere underlaget er – jo større og raskere varmetap får vi.
Materialer som vann og metall leder varme raskt, og det er derfor man blir fort kald i kontakt med slite elementer.
Materialer som skumgummi, dun og annen isolasjon man har med seg på tur, leder varme dårlig, og kan derfor bidra til å hindre/sakke ned nedkjøling.
Tiltak
Det er derfor en god løsning å isolere pasienter mot underlaget med for eksempel et liggeunderlag, dunjakker eller andre isolerende materialer man har med seg på tur.
Å kle på seg i pauser, og ta seg en hvil på «Arctic Beddingen» som er pakket på pulken, er bedre enn å sette seg rett på den kalde snøen og avgi varme til underlaget. Sitteunderlag eller liggeunderlag er også lurt.
Foto: Christian Iversen Styve
Strømning (Konveksjon)
Forklaring
Varmetap i form av strømning betyr at kroppen avgir varme elementer i bevegelse. Dette er typisk vind eller rennende vann (regn). Fordi kroppen hele tiden blir utsatt for et nytt kaldt element i bevegelse, så vil kroppen hele tiden avgi varme og varme opp omgivelsene, gjentatte ganger, fordi omgivelsen konstant blir erstattet med nytt og avkjølt materiale. På denne måten kan man fort miste mye varme.
Tiltak
Slik nedkjøling forebygges best ved å fjerne kilden til varmetap (vind, regn, vann etc), eller ved å fjerne pasienten fra disse elementene. Dette vil i praksis si at man søker ly for vind eller får en gjennomvåt person ut av en elv. Man kan også isolere, dekke til og skjerme pasienten ved hjelp av f.eks telt, vindsekk, bekledning eller fjellduk.
Opplever du dårlig vær, mye vind og whiteout. Så kan det være lurt å søke ly i telt eller vindsekk for å hinde at man blir kald og nedkjølt. Om uhellet skulle være ute og noen blir skadd og nedkjølt, så gjelder det å få pasienter raskt i ly for omgivelsene.
Foto: Christian Iversen Styve
Stråling (Radiasjon)
Forklaring
Varmetap gjennom stråling er en konsekvens av fysikkens lover. Det er rett og slett som følge av at varme vil bevege seg (stråle) fra noe som er varmt, til noe som er kaldt, for å jevne ut temperaturen. Det vil i praksis si at kroppen hele tiden vil avgi, og tape, varme så lenge omgivelsene er kaldere enn kroppen.
Tiltak
Slik nedkjøling begrenses i praksis best ved god påkledning og rette klær når man ferdes i naturen. Ved hjelp av klær som reflekterer og holder på varme (skallbekledning og isolasjon), så hindrer man at kroppen eksponeres og man begrenser varmetapet til omgivelsene.
Det største varmetapet i from av stråling skjer fra hodet, og det er derfor veldig viktig å dekke til hodet på pasienter som er nedkjølte, og ellers bruke lue for å begrense slikt varmetap.
Foto: Åste Innleggen
Fordampning (Evaporasjon)
Forklaring
Varmetap gjennom ledning vil si at vi taper varme fordi vi er i kontakt med et annet, gjerne kaldere materiale. Da vil dette Varmetap som konsekvens av fordamping betyr rett og slett nedkjøling i form av at man har blitt våt på huden og at kroppen vil kvitte seg med denne kalde væsken, gjerne i form av at man har blitt svett og deretter blir kaldere.
Dersom huden er våt, vil vannet kjøle ned temperaturen på huden. Kroppen forsøker å kvitte seg med vannet ved å varme opp vannet til å bli gass, slik at det fordamper vekk. Når kroppen er varm, så er jo svette og nedkjøling i grunn bra for å justere kroppstemperaturen. Det er kroppens måte å kjøle seg ned på. MEN, om man har blitt vår som følge av regn, har falt i vannet eller har svettet og anstrengt seg i kulda – så kan det være veldig farlig.
Når kroppen varme opp huden, for igjen å varme opp vannet, så bruker kroppen veldig mye energi. Samtidig gir væsken nedkjøling, som gir et stort varmetap.
Tiltak
Det beste tiltaket mot slikt varmetap er å bytte til tørre klær når man har vært svett eller våt, eller å sørge for at en pasient blir tørr. Man kan også pakke inn vedkommende i noe som er damptett, som f.eks bobleplast, søppelsekker, redningsfolie eller gladpak. Dette kalles en dampsperre, og er veldig effektivt!
Et par søppelsekker kan være greit å ha med på tur, fordi de kan brukes til så mangt. Ikke bare er de veldig praktisk som nødtarp eller til å plukke søppel i, men de kan også potensielt være livreddende.
Foto: Crister Næss/ Åsnes
Plastfolie (også kalt klingfilm eller Gladpak) er også en genial sak som kan være med i sekken. Sag en slik rull i to, og du har en veldig allsidig problemsløser. Slik film kan vris og brukes som «tau» eller til fiking, til spjeling av bein, som beskyttelse og «bandasje» ved store skader og blødninger eller som en beskyddene dampsperre du surrer kompisen inn i når han er nedkjølt!
Foto: Crister Næss/Åsnes
Dette er jo «selvfølgeligheter»…..
Mange av rådene ovenfor framstår sikkert som banale, og kan kanskje oppfattes som selvfølgeligheter for friluftsfolk. «Alle» vet jo at vi skal kle oss skikkelig når vi ferdes i fjellet og naturen. Eller vet vi egentlig det?Det er langt ifra sikkert at vi kjenner kulde og nedkjølig på samme måte som en skadet, eller en pasient.
Det er viktig å ta med seg. Det er derfor essensielt med en grunnleggene forståelse av nedkjøling, og hvilke tiltak som fungerer og hvorfor! På den måten kan man oppdage det og utbedre.Åsnes Academy Ekspertpanel
I praksis reduseres varmetapet hos en pasient ved å motvirke alle årsakene til varmetap samtidig, ved å pakke pasienter skikkelig godt inn. Redningstjenesten i Norge bruker en innpakkingsmodell som kalles for Banak-modellen.
Dette er jo «selvfølgeligheter»…..
Mange av rådene ovenfor framstår sikkert som banale, og kan kanskje oppfattes som selvfølgeligheter for friluftsfolk. «Alle» vet jo at vi skal kle oss skikkelig når vi ferdes i fjellet og naturen. Eller vet vi egentlig det?Det er langt ifra sikkert at vi kjenner kulde og nedkjølig på samme måte som en skadet, eller en pasient. Det er viktig å ta med seg. Det er derfor essensielt med en grunnleggene forståelse av nedkjøling, og hvilke tiltak som fungerer og hvorfor! På den måten kan man oppdage det og utbedre.Åsnes Academy Ekspertpanel
I praksis reduseres varmetapet hos en pasient ved å motvirke alle årsakene til varmetap samtidig, ved å pakke pasienter skikkelig godt inn. Redningstjenesten i Norge bruker en innpakkingsmodell som kalles for Banak-modellen.
Foto: Hovedredningssentralen
Skånsom håndtering
Når kroppstemperaturen synker, fører det til store endringer i de fleste fysiologiske prosessene i kroppen, slik vi beskrev i vårt forrige innlegg. Både sirkulasjonen og respirasjonen til nedkjølte pasienter er svært sårbar. Det er beskrevet flere tilfeller av pasienter som er våkne når redningstjenesten kommer, men som mister bevisstheten og får hjertestans i det de blir dratt ombord i en båt eller heiset opp i et redningshelikopter. De eksakte mekanismene for dette er litt usikre, men det har sannsynligvis med saltbalansen og avfallsstoffer i blodet lengst ut i kroppen å gjøre, som plutselig returnerer til hjertet og overbelaster dette.
Dette gjør håndteringen av hypoterme pasienter komplisert. På den ene siden ønsker man å være så skånsom som mulig, men på den annen side så er det jo ofte nødvendig å få evakuert pasienten ned fra fjellet eller ut av vannet raskt. Her er det ingen fasit for hva som er riktig, men om å gjøre å finne en fornuftig middelvei. For eksempel er det å ha pasienten liggende mest mulig vannrett ønskelig, da dette bedrer prognosen og reduserer risikoen for hjertestans.
Kilder
«Hypothermia» – Deranged Physiology (A free online resource for Intensive Care Medicine)
Aksidentell hypotermi – en utfordring for redningstjenesten – Hovedredningssentralen
Ressurser: Hypotermi & «Håndtering av Hypotermi» – Norsk Fjellmedisinsk Selskap
«Hypotermi» – Store Medisinske Leksikon
Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT-Traume)
Røde Kors v/ Voss Røde Kors Hjelpekorps
Hordaland Røde Kors – Skredgruppa
Head JF, Elliott RL. Infrared imaging; making progress in fulfilling its promise. IEEE Eng Med Biol Mag 2007;21:80-85.
Ring EF, Ammer K. Infrared thermal imaging in medicine. Physiol Meas. 2012;33:R33-46.
7 tips til å finne en trygg rute opp fjellet
Her får du noen enkle, konkrete og gode tips til hvordan du kan jobbe i felt for å finne trygge ruter opp på fjellet. Det er ikke alltid enkelt, men er strengt nødvendig for å holde seg trygg og for å få god skikjøring. Det viktigste er uansett at det kommer flere skidager, og at man kommer seg trygt hjem igjen.
Fyring av brenner vinterstid
Ingenting vekker appetitten mer enn en lang dag på ski i vinterfjellet. Da er det en fantastisk følelse å fyre opp brenneren, koke opp litt varmt vann til toddy og kokkelere et lite gourmetmåltid på primusen! Her får du noen tips om hvordan du bør bruke brenneren vinterstid. Å tenne opp brenneren vinterstid kan være litt vanskelig, men om du kan disse triksene, så vet du hva du skal gjøre og hvordan du gjør det trygt.
Digitale verktøy til skituren
Når fjellet virker helt avblåst eller oppkjørt kan det fortsatt befinne seg perler med uberørt, silkemykt pudder innenfor rekkevidde! Følg godt med her, så kanskje du kan finne gull selv når der føles som om alt håp er ute.
Fjellvettreglene
Godt fjellvett handler ikke bare om hva du skal og hva du ikke skal, men om å ha et bevisst forhold til naturen, valgene du tar og handlingene du gjør. Derfor er dagens fjellvettregler lagt opp som en læringssirkel: Fra planlegging, til møte med turgruppen og dagens forhold ute. Deretter justering av planene ut i fra det som møter oss på selve turen. Godt fjellvett handler om refleksjon. Her får du en full gjennomgang med tekst og innhold i stor grad fra skaperne av de nye fjellvettreglene (2016), Røde Kors og DNT.
13 tips til bedre orientering.
De færreste av oss legger ut på tur i vinterfjellet når været er dårlig og sikten elendig. Og det er nok noe vi skal være litt forsiktig med. Det er nemlig risikabelt. Når naturen viser muskler og lar kreftene slippe fri, er det best å tenke seg om. Likevel. Vi bor i et land med mye vær og mange fjell. Hvis vi bare skal dra på tur når sola skinner, så blir det ikke mange turene på oss. Vi må våge oss ut også når været er halvgodt. Da får vi behov for å kunne finne fram med kart og kompass. Her er 13 tips om kart og kompass til deg som ferdes på ski i i høyfjellet om vinteren.
Lær deg førstehjelp for hund
Crister som jobber i Åsnes har flere års bakgrunn som blant annet hundefører i Forsvaret. For han er det like selvsagt å ha med seg førstehjelpsutstyr til hunden, som det er at han har det med til seg selv og turfølget.