Valg av skilengde

Hvor lange fjellski du bør velge bestemmes av flere faktorer. Først og fremst med basis i kroppslengde, vekt og ferdigheter.

På nettsiden til Åsnes vil alle modellene våre ha en egen tabell tilhørende hver skimodell, når du trykker deg inn på dette produktet. Denne tabellen er ment som et veiledende hjelpemiddel, slik at det skal være enklere å forstå sammenhengene. Dette er som sagt, et veiledene hjelpemiddel, men trenger ikke å følges helt slavisk. Tabellene vil variere litt, da de er tilpasset hver enkelt modell individuelt sett, for å gi en best mulig opplevelse av skiens egenskaper og tiltenkt bruk. Her får du et eksempel:

KroppslengdeVekt (kg)Skilengde
-170cm-70kg180cm
170-18070-80190
180-19080-90200
190+90+210

Tabellene bygger på noen tommelfingerregler for den gjeldene modellen. I eksemplet vi har her, vil man se at man typisk vil velge denne skimodellen 15-20cm lengre enn sin egen høyde og man får en pekepinn på hvilken lengde man bør velge i forhold til egen personvekt. Vi kommer tilbake til hva du bør vektlegge lengre nedenfor her.

Spenn i fjellski?

I fjellski, toppturski og alpinski måler man ikke spenn på samme måte som i en klassisk langrennsski. Spennet er der for å gi skien ulike egenskaper, avhengig av tiltenkt bruksområde og ønsket kraftoverføring, mer enn for å kunne gi spesifikt utmålt smøresone.

Spesielt for fjellski er at godt feste er førsteprioritet. Man må også kunne beregne inn sekk på ryggen, ferdighetsnivå, ulike bruksområder, bruk av fell og eventuelt at noen skal trekke pulk. Dette er så mange faktorer at det blir umulig å beregne spesifikke smørelommer. Målinger har tradisjonelt sett vært foretatt ved å tillegge belastning på skien, i form av kroppsvekt, for presse ned skien og måle seg fram til kontaktflaten mot underlaget. Kontaktflaten under skien med denne tilleggsbelastningen har da blitt smøresonen på skien, for det er den delen av skien vedkommende klarer å bruke med den eksakte kroppsvekten. Slik måling sier derimot bare noe om stivheten i midtpartiet i skien – spennlengden varier etter formen på skien, spennkurven til tre-kjernen og fordelingen av stivheten i skien.

De fleste fjellski er utviklet for optimal bærere- og flyteevne i snøen gjennom et stivt midtparti og avtagende bøyingsmotstand utover mot fram- og bakski. Gåspenn og stivt midtparti gjør at du ikke tråkker skia helt ned når du fører henne framover. Dermed blir friksjonen mot smørelommen nærmest halvert, og du sparer krefter og reduserer mekanisk slitasje på skismurning og kortfell.

Generelle råd

Ferdsel i ulent terreng krever kortere ski enn åpne fjellvidder. For nybegynnere vil det ofte være enklere med korte ski. Går man mye i oppkjørte spor spiller lengde liten rolle med tanke på hvor godt man flyter i snøen, da er det i steden spennet som er avgjørende. Er det en lett person bør hun/han også velge litt kortere ski og omvendt hvis man er tyngre. Husk også å regne inn egen kroppsvekt + vekt av sekk om du skal velge en ski for lange turer.

Generelle tommelfingerregler

Generelle tommelfingerregler knytt til kontruksjon av ski er ganske universelle. Det vil si at dette gjelder stort sett de fleste typer ski. Dette handler om fysikken i skiene. Som f.eks at en brei ski har mer materiale i seg og derfor som oftest blir stivere enn en smal ski.

Her er en liste med noen generelle regler:

Jo smalere ski, jo lengre velger man dem
Desto breiere ski man velger, desto kortere kan man velge dem
En ski med innsving er lettere å svinge enn en «rett» ski
Jo mindre innsving skien har, jo mer retningstabil er den
Fjellski er mer stabile og «tryggere» enn langrennski

Vil du lære mer om spenn i fjellski?

I denne artikkelen kan du lese mer om spenn i fjellski. Denne artikkelen er skrevet for de som virkelig vil gå i dypden på betydnignen av spenn og stivhet i fjellski, eller for de som ønsker bedre forståelse.

Hvordan gå fram for å velge riktig lenge?

Det forklarer vi nedenfor her!

Vekt faktoren er viktigst for de fleste

Skilengde bestemmes med basis i kroppslengde, vekt og ferdigheter i første omgang. Og som vi har vist til i tabell-eksempelet ovenfor, så er dette en av de tre parameterne i tabellene som følger alle våre skimodeller.

For noen, så vil ikke nødvendigvis høyde og vekt stemme overens i tabellene. Dette er noe vi er klar over, og som vi har forståelse for. Slik er det med neste alle typer ski. Men om du er usikker på lengden du skal velge, så vil vi anbefale å velge med prioritet i vekt, feste og ferdigheter.

Godt feste er den viktigste prioriteringen!

De fleste fjellski er utviklet for optimal bære- og flyteevne i snøen gjennom et stivt midtparti og avtagende bøyingsmotstand utover mot fram- og bakski. Gåspenn og stivt midtparti gjør at du ikke tråkker skia helt ned når du fører henne framover. Dermed blir friksjonen mot smørelommen nærmest halvert, og du sparer krefter og reduserer mekanisk slitasje på skismurning og kortfell.

Derfor anbefaler vi å velge en ski som ikke er for stiv, men heller ikke for myk, for din egenvekt når du velger lengde på skiene. Dette er avgjørende for å få godt feste, men samtidig opprettholde egenskapene du trenger for å gli framover. Så gå inn i tabellen, velg basert på vekt i tabellen og bruk det som utgangspunkt så lengde det er forsvarlig.

Faktorer som spiller inn på valg av lengde/modell

Om man vil velge lengde litt mer spesifikt, så er det flere faktorer som spiller inn på valget av lengde på fjellski. De mest fremtredende faktorene er for eksempel vekt, ferdigheter, tiltenkt bruk, terreng, om man har med seg hund og ekstra oppakning.

Her er en oversikt over sammenhengene mellom disse faktorene og hva dette betyr når du skal vurdere hvilken lengde du skal ha på skiene dine – satt i sammenheng med tabell-eksempelet.

KroppslengdeVekt (kg)Skilengde
-170cm-70kg180cm
170-18070-80190
180-19080-90200
190+90+210

Oversikt – Åsnes fjellski

Litt hjelp når man lurer på hvordan velge fjellski. Det er ikke alltid lett å velge riktig fjellski til riktig bruk, men det får du litt ekstra hjelp med her.

«Fjellski»

Fjellski kjennetegnes ved at de er bredere enn langrennsski, de har i de fleste tilfeller stålkant og er produsert med en skikkelig trekjerne. Fjellski har ikke det samme spennet som en langrennsski av flere grunner. En fjellski skal følge terrenget på en helt annen måte enn ski som benyttes i tråkket spor. Fjellski skal være mulig å håndtere under varierende forhold og underlag, på en helt annen måte enn klassiske langrennsski. Hvilken fjellski du skal velge avhenger av bruksområde, type terreng, ferdigheter og distanse.

Lover og regler for friluftsliv, telting og tur

Visste du at Norge som land er veldig unikt? I friluftssammenheng, er Norge et av de frieste og mest liberale landene i verden. Vi kan slå opp telt «nesten hvor som helst». Den såkalte Allemannsretten og Filuftsloven står ekstremt sterkt i Norge, og er hovedårsaken til at vi har så mange muligheter til å bruke naturen fritt i Norge. Allemannsretten gir oss rett til mye, men den innebærer også noen plikter. En av pliktene er at vi tar godt vare på naturen, og ikke la det ligge igjen spor etter oss.

Les mer »

Planlegging før tur

Planlegging er ikke bare inspirasjon til turen, men det er også veldig lurt for å gjøre turen tryggere og dermed også gi en langt bedre opplevelse. «Bedre føre var, enn etter snar» er det noe som heter.

Les mer »

Utstyrstips til Expedition Amundsen

Har du meldt deg på «verdens hardeste ekspedisjonsløp»? Da bør du også vite en del om utstyr og forberedelser. Expedition Amundsen kan være krevende. Faktisk så krevende at ganske mange bryter. Det kan derfor være greit å ha forberedt seg godt nok og at man har tatt gode valg når det kommer til utstyr.

Les mer »

Slik fôrer du jakthunden

Riktig ernæring er alfa og omega for en sunn, sterk og glad jakthund som skal yte maksimalt dag etter dag i fjellet. En godt trent jakthund kan fort legge bak seg mer enn 60 km i kupert terreng, myr og vier. Skal du ha glede av hunden flere dager i strekk må den fôres med omhu.

Les mer »

Trening for langtur og ekspedisjon

En reell utfordring på ekspedisjoner er at enkelte ikke er i god nok form til å gjennomføre den planlagte ekspedisjonen. Generelt sett kan man si at man ikke kan bli i for god form. Jo bedre form man er i, jo bedre blir opplevelsen av turen.

Les mer »