Spenn og stivhet
Spenn kalles gjerne også «camber» eller «kammer» – og kommer av ordet «chamber». Stivheten og fordelingen av spennet i ski er, i kombinasjon med eventuelt rocker og camber, avgjørende for bruksegenskapene til ski. Spenn er høyden fra underlaget til skisålen, midt på skien, uten belastning. Stivheten på spennet er forholdet mellom hvor mye kraft som må til for å presse skien plan mot underlaget og bøyingen av skien. For å forstå rocker og camber, er det best å forestille seg en ski på en flat, hard overflate med sålen vendt nedover. Tradisjonelle ski har gjerne kontakt med underlaget i tupp- og haleseksjoner mens midten av skien er buet oppover. De to kontaktpunktene korrelerer ofte med de bredeste delene av tuppen og halen på skien. Den delen av skien mellom disse to punktene er i hovedsak skiens effektive kant. En skis virkningsfulle kant er den delen av skien som brukes til å gjøre en sving, det er lengden av kanten i kontakt med snøen når radiusen på skien skjærer gjennom en sving.
Fordeler og ulemper med spenn/camber i ski?
Fordeler med spenn/camber i ski:
Ulemper med spenn/camber i ski
Måling av spenn og stivhet i fjellski og toppturski?
De fleste fjellski er utviklet for optimal bærere- og flyteevne i snøen gjennom et stivt midtparti og avtagende bøyingsmotstand utover mot fram- og bakski. Gåspenn og stivt midtparti gjør at du ikke tråkker skia helt ned når du fører henne framover. Dermed blir friksjonen mot smørelommen nærmest halvert, og du sparer krefter og reduserer mekanisk slitasje på skismurning og kortfell.
I fjellski, toppturski og alpinski måler man ikke spenn på samme måte som i en klassisk langrennsski. Spennet er der for å gi skien ulike egenskaper, avhengig av tiltenkt bruksområde og ønsket kraftoverføring, mer enn for å kunne gi spesifikt utmålt smøresone. Spesielt for fjellski er at godt feste er førsteprioritet. Man må også kunne beregne inn sekk på ryggen, ferdighetsnivå, ulike bruksområder, bruk av fell og eventuelt at noen skal trekke pulk. Dette er så mange faktorer at det blir umulig å beregne spesifikke smørelommer. Målinger har tradisjonelt sett vært foretatt ved å tillegge belastning på skien, i form av kroppsvekt, for presse ned skien og måle seg fram til kontaktflaten mot underlaget. Kontaktflaten under skien med denne tilleggsbelastningen har da blitt smøresonen på skien, for det er den delen av skien vedkommende klarer å bruke med den eksakte kroppsvekten. Slik måling sier derimot bare noe om stivheten i midtpartiet i skien – spennlengden varier etter formen på skien, spennkurven til tre-kjernen og fordelingen av stivheten i skien.
FORDELINGEN AV STIVHET I SKI
Fordelingen av stivheten i skiens lengde er avgjørende
for bruksegenskapene
Fordelingen av stivheten i skiens lengde er avgjørende
for bruksegenskapene. Den tiltenkte bruken av skien
avgjør hvilken kombinasjon av spennkurve og stivhet man
bør velge. To ski med tilsynelatende likt spenn han ha helt
ulik form og egenskap når skien tillegges belastning og
stivheten fordeles i lengderetningen på skien. Med andre
ord, hvordan vår kroppsvekt blir fordelt som belastning
utover skiens lengde.
For å finne den virkelige spennkurven i en ski må man
se på hvordan stivheten er fordelt i skien, som illustrert:
Spennkategori A
KJØRESPENN
Ønsker du en ski med best mulig kjøreegenskaper, så er stivt
spenn og smørelomme mindre viktig. Da er det viktigst at
skien oppfører seg trygt, er lett å svinge og gjerne har
rocker og taper. De beste kjøreskiene har gjerne myk
framski, rocker i tuppene og ganske lav spennkurve, dette
for å få en jevn fordeling av kreftene ut til stålkantene, dette
finner du i bredere fjellski, toppturski og alpinski i større eller
mindre grad.
Torsjonsstivheten i slike ski (hvor vridningsstive de er) kan
godt være høy, på tross av mindre spenn. Dette gir god
kontroll på stålkantene.
Spennkategori B
ALLROUND
Om man ikke skal gå med mye oppakning, men ønsker en
ski som fungerer til det aller meste, så er en ski som har litt
stivt midtparti, moderat høy smørelomme og myk
fram- og bakski derfor å fortrekke.
Gåspenn karakteriseres ved at skien har en god smørelomme
og en stiv på midten. Slike ski kombinerer et sentrert
gåspenn, som er godt å ha når man går flatt, med myke
tupper som gjør det lett å svinge og løfter skien opp fra
dypere snø.
Dette er nok karaktereristikkene til den tradisjonelle fjellskien,
som både er god å gå med i fjellet, som er lekne og svinger
lett.
Spennkategori C
GÅSPENN
Ønsker du en ski for turer med oppakning i ulendt terreng
utenfor oppgått løype, ofte i dyp snø, er det viktig at du
velger en ski med god bære- og flyteevne.
Går man med oppakning, skal dra pulk eller vil ha best
mulig glid er en ski med stivt midtparti, og stivhet som fordeler
belastningen jevnt utover skiens lengde det beste. Slike ski
er lengdestive og har markante/høye smørelommer, slik at
smøringen holder lenge.
Det sies gjerne at slike ski har et markant gåspenn, noe som
egner seg godt i preparerte løyper hvor glid også er viktig.
Typisk vil dette være smalere fjellski, markaski og ski
beregnet for langturer.
Guide til sliping av stålkanter!
Du kan vedlikeholde eller endre slipen på stålkantene dine om du vil ved hjelp av verktøy eller få noen til å slipe dem for deg på maskin. Kantslip er i aller høyeste grad avhengig av personlig preferanser. Men husk, det er gjerne en grunn til at de som har laget skien valgte nettopp den kantslipen som kommer fra fabrikk.
Rocker, Nordisk Rocker, Taper og Innsving
ngen anelse på hva Rocker, Nordisk Rocker og Taper er og hva dette har å si egenskapene i skiene dine? Ikke noe problem! Her får du full oversikt!
På innsiden av ski
Hva består skiene av, hvordan lages de og hva skiller Åsnes fra andre? Her får du en full gjennomgang av skiene fra A-Åsnes.
Guide til forståelse av sidevegger i ski
Sidevegger? Hva har det å si for skiens egenskaper og stryke? Det går vi igjennom her. For eksempel, så er ikke «ABS» bremsene på bilen din, men en spesiell type plast som brukes i skienes sidevegger.
Hvordan gjøre klar -og smøre fjellski før sesongen?
Når det kommer til smøring av fjellski, så er det slik at «det enkle er ofte det beste», som de sier i Rema 1000 reklamene. I fjellet skal man gå på ski, gjerne i flere dager, og da trenger man nemlig bare noe som fungerer greit mesteparten av dagen. Vitenskapen kan vi overlate til dem som skal løpe fort på ski…
Hva er karbon-ski egentlig?
Er det egentlig noe som heter «karbonski»? Egentlig ikke. Vi forklarer hvorfor, og hva karbon og glassfiber egentlig gjør med skiene dine.