Nyttig (helt nødvendig?) kunnskap

Å bruke kart og kompass anser vi som en av grunnpilarene av kunnskap innen friluftsliv. Vi mener derfor at dette er noe absolutt alle bør ta seg tid til å lære.

Mobiltelefoner og GPS med innebygd kart, samt andre digitale verktøy, har dessverre tatt litt av oppmerksomheten vekk fra å gå på tur med kart og kompass. Telefondekningen har også blitt en del bedre, så mange velger faktisk å droppe kartet og kompasset, og det mener vi er risikosport.

Hvorfor er kart og kompass så viktig?

Et viktig poeng, er at kartet og kompasset aldri går tomt for batteri. Det gjør en GPS og en mobiltelefon, spesielt de nyere smarttelefonene. Vi har alle opplevd at telefonen veldig fort går tom for strøm. Et annet poeng er at det fortsatt finnes mange områder med dårlig telefondekning, selv om dekningen blir bedre og bedre.

Slik vi ser det, så er telefonen til for å ta et par bilder og for å ringe når man trenger hjelp. Derfor bør batteriet spares til man faktisk trenger mobiltelefonen, og det siste man vil når man har gått seg bort er å være tom for strøm og ikke ha mulighet til å varsle letemannskap. GPS kan fint brukes til navigering, men da gjerne som en backup til kartet, for å finne ut nøyaktig hvor man er. Det er ikke nødvendig å gå slavisk etter GPS’en, om man behersker kart og kompass, så da kan man spare strømmen til man trenger den her også.

Fordeler med kart og kompass

Alle vil ha glede av et «godt gammelt» papirkart på tur. Og nyere kompass har ofte flere egenskaper enn kun å vise retningen mot nord. Inklinometer (helningsmåler), forstørrelsesglass, speil, termometer og linjal er bare noen av hjelpemidlene man ofte finner på et kompass.

I dårlig vær eller når man har veldig dårlig sikt, kan kompasset være redningen. Og har man forståelse av kart, så kan man med enkel basiskunnskap og forståelse, på en trygg måte navigere.

Husk at magneter, elektronisk utstyr og metall kan være med å påvirke kompassnålen din. Det finnes egne kompasser som er spesiallaget for å kunne brukes over hele kloden.

Lær kart og kompass på 1-2-3

Kartet

Topografiske kart er de vanligste turkartene man bruker. Disse fås kjøpt i alle sportsbutikker, hos turistinformasjon og gjerne også på bensinstasjoner.

Målestokken på de vanligste kartene ligger ofte mellom 1:10’000 og 1:250’000.
Disse forholdstallene forteller oss noe om hvor detaljert et kart er og forholdet mellom en centimeter på kartet, og en centimeter i virkeligheten.

1:20’000= 1 cm = 200m i distanse i virkeligheten
1:50’000= 1 cm = 500m i distanse i virkeligheten

Ekvidistanse

På normale turkart (1:50’000) vil ekvidistansen normalt sett være 20 meter. På orienteringskart eller mer detaljerte kart kan det ofte være mindre.

MålestokMålestokk
1:10001 m
1:20002 m
1:50005 m
1:10 00010 m
1:25 00020 m
1:50 00020 m

Dette tallet beskriver hvor mange høydemeter det er mellom hver av høydekurvene (høydekote). Disse topografiske linjene som illustrerer fjell og formasjoner. Normalt er hver femte kote markert med en tykkere strek (betegnet «tellekote» eller «tellekurve»), for å lette oversikten i kartet.

Ekvidistanse.
Foto: Kartverket

Om man på område har et eller flere juv som er på opp til 19 meter dype, vil det i teorien være usynlig på et kart med 20 meters ekvidistanse og området vil se flatt ut på kartet.

Misvisning

Skal du ta ut en svært nøyaktig kompasskurs må du ta hensyn til misvisningen (i grader) som kommer av at rutenettets nord-sør-linjer på kartet ikke peker mot magnetisk nord. Jo lengre nord og øst man kommer i Norge, jo større vil variasjonen fra kartet til kompassets nord være. Enkelte kompass har justeringsmulighet for misvisning.
Det nøyaktige tallet på misvisningen for det aktuelle kartet du bruker står ofte opplyst nederst på kartet med en forklaring på hvor mye det vil øke/minske for hvert år etter kartet ble produsert. Er misvisningen positiv peker kompassnålen øst for den geografiske pol, er den negativ peker den vest for den geografiske pol.

Misvisningen varierer alt etter hvor du er i Norge, fra ca. 11 grader østlig misvisning i Øst-Finnmark til ca. 3 grader vestlig misvisning på Vestlandet. Mange steder er misvisningen så liten at du ikke trenger ta hensyn til den. Misvisningen endrer seg over tid og står oppgitt på Kartverkets kart.

Navigering i kaldt og friskt vintervær.
Foto: Aleksander Gamme

Kompasset

Ulike typer kompass

De vanligste typene er såkalte «speilkompass» og «platekompass». Noen foretrekker og siktekompass, men disse er ikke like vanlige. Uansett hvilket kompass du velger, så skal det kunne fortelle deg retningen mot Nord og de andre himmelretningene. Styr unna billige kompass fra lugubre nettsteder og sånne merkelige «giveaway» kompasser som ikke ser helt bra ut. Om du mistenker at kompasset er dårlig, så sjekk det med noen som vet. Et kompass med feil på kan fort sende deg på ville veier.

Se etter disse vanlige feilene på kompass:

Boble i kompasshuset. Dette er en reklamasjon, som oftest. Og kan påvirke funksjonen til kompasset.
Rimeligere og dårlige kompass kan vise feil retning, eller har gradskive med feil på. Sjekk dette opp mot et kvalitets-kompass eller forhør deg med en sportsbutikk.
Skader på kompasset, som sprekker, knekk eller at kompasshuset har lekket ut veske.
Magnetisme. Et kompass som har ligget veldig nært en sterk magnet kan bli ødelagt, slik at kompasset viser feil retning.

Vi foretrekker såkalte speilkompass. De har et innebygget speil, som kan brukes til å ta ut siktrekurser hvor man sikter på mål langt vekke. De fleste slike kompass har også et inklinometer (en helningsmåler), som er praktisk for skredfarevurderinger og mye annet. Da trenger man ofte speilet for å lese av denne skikkelig. Dessuten er det jo en bonus med speil på tur!?

Silva Speilkompass. En klassiker.
Foto: Silva

Bruke kompasset i hele verden?

Det kan være greit å opplyse om at kompass er spesialutviklet for å fungere i spesifikke geografiske områder på jordkloden. F.eks vil et «Europeisk kompass» ha en nål som skrår litt nedover, og man kan risikere at det tar ned i platen og ikke fungerer optimalt om man bruker det på f.eks sydpolen. Nålen vil da henge igjen fremfor å rotere fritt i huset sitt.


Dette kan du selv teste hjemme ved å holde kompasset med en 30 graders vinkel i hånden og rotere rundt. Noen kompass er laget med en avrundet kompasshusbunn, som gjør at nålen ikke vil subbe og som gjør at kompasset vil kunne fungere i hele verden. Disse kompassene kalles gjerne globale kompasser og koster ofte noen kroner ekstra.

Slik tar du ut en kompasskurs

Hvor er du på kartet?


Turkartene er ikke like detaljert som for eksempel orienteringskart, noe som gjør det vanskeligere å se på kartet nøyaktig hvor du er.

Lær deg derfor å lese kartet slik at du kan kjenne igjen terrenget. Høydekurvene er det viktigste å forstå, de viser landskapets konturer og hvor bratt det er.

Om du vet hvor du er på kartet

Legg langsiden på kompasset fra A-B langs veien du skal bevege deg på kartet. Med retningspilen mot målet.
Vri kompasshuset til strekene inne i kompasshuset ligger parallellt med de linjenen på kartet, som går fra mellom Nord (opp) og Sør (ned) på kartet. N’en på kompasshuset skal peke mot nord.
Løft kompasset opp fra kartet, horisontalt, snu deg med selve kompasset i hånden til nord-pilen (den røde) ligger inne i sitt avmerkede hus. Retningspilen (foran på kompasset) vil nå fortelle deg hvilken retning du skal gå.

Om du ikke vet hvor du er på kartet

Finn to eller flere punkter på kartet som du enklet kan gjenkjenne både på kartet og fysisk. Fjelltopper eller større vann er et godt utgangspunkt.
Let etter punkter på kartet som du også kan se med det blotte øye. Om du kan se fjelltopper, vann eller andre kjennemerker både på kartet, samtidig som du kan se de fysisk i terennget med øynene, vil du med noen enkle grep kunne triangulere din egen posisjon.
Legg punktet du kan se på kartet langs kanten på kompasset, sett kompasset i 0 grader og roter kompasset til nordpilen ligger inne i huset sitt. Sett en strek langs siden på kompasset. Gjenta prosessen slik at du har gjort dette minst 2-3 ganger. Omtrent der alle strekene møtes vil være din posisjon.

1. La kanten av kompasset ligge inntil den rette strekningen fra det stedet du står, til det stedet du skal. Pass på at kurspila (ikke kompassnåla!) peker i den samme retningen; fra det stedet du står, til det stedet du skal.

Foto og tekst: Kartverket

2: Vri kompasshuset til linjene i kompasshuset blir parallelle med kartrutenettets nord-sør-linjer. NB! Kompasshusets N-merke skal peke mot nord på kartet (det vil si opp på kartet). Nå har du orientert kompasset i forhold til kartet.

Foto og tekst: Kartverket

3: Ta kompasset bort fra kartet. Hold kompasset flatt i hånden. Den røde kompassnåla vil svinge fritt og stille seg inn mot nord. Drei kompasset til kompasshuspila (N-merket) faller sammen med den røde kompassnåla.

Nå har du orientert kompasset i forhold til terrenget. Kompassets kurspil (marsjretningspil) vil da vise deg retningen du skal gå.

Foto og tekst: Kartverket

Når du har funnet kursen

Om du noterer deg gradetallet på gradsiven til kompasset, etter at du har tatt ut kursen, vil du enkelt kunne stille det tilbake om du er uheldig og kommer borti kompasset.
Sikt deg ut et mål i terrenget, gå dit og sikt ut et nytt. Med speilkompass vil denne jobben kunne bli noe enklere. Det er langt mer effektivt å gå lang strekk i rett retning om du sikter på noe, og ikke slavisk ser ned på kompasset hele tiden.
Følg med på terrenget når du beveger deg. Da kan du med litt trening lettere vite hvor du er bare ved å kjenne igjen terrenget rundt deg, med terrenget på kartet til enhver tid.
Er det få, eller ingen, gode referansepunkter i terrenget (lett gjennkjennelige formasjoner), kan det være lurt å telle skritt, antall skilengder, taulengder etc. du går og følge med på klokken for å vite hvor langt du har gått. Da kan du regne kilometer og tidsbruk, som er nyttig informasjon i kombinasjon med kartet.

Tørrtrening på fine dager

Trening, trening og atter trening. Det er løsningen på å virkelig bli god med kart og kompass i hånden. Med mye trening, så er det veldig enkelt å kjenne igjen terreng, skredterreng, bratthet og andre ting på kartet. Det er også mye lettere å planlegge turer i ukjent terreng om man har god kartforståelse.

På gode og fine dager kan man gjerne følge turiststiene, men av og til benytte muligheten til å trene litt på kart og kompass. Det er også en veldig fin mulighet til å gå opp på en topp, får god oversikt over terreng rundt deg, og se om du kan kjenne igjen terrenget på kartet i virkeligheten. Når det blir skikkelig dårlig vær og sikt, så er det for sent å trene. Men det er da du virkelig trenger denne kunnskapen!

Om du mister stiene og retningssansen kan det være livsviktig å vite hvor du er på kartet, kunne ta ut en kurs med kompasset og finne tilbake til merkingen. Ikke minst om du blir skadet og må melde inn sånn omtrentlig hvor du befinner deg, slik at noen kan komme og hjelpe deg.

De som ikke bruker kart og kompass, får uansett en litt kjedeligere opplevelse. Man kan ikke undervurdere frihetsfølelsen og gleden av å bli godt kjent i et nytt område. Kanskje er det noen linjer du vil kjøre på ski eller noen fiskevann du vil merke deg til senere også. Du bør derfor gjøre det til en vane å følge med på kartet underveis slik at du alltid vet hvor du er.

Fyring av brenner vinterstid

Ingenting vekker appetitten mer enn en lang dag på ski i vinterfjellet. Da er det en fantastisk følelse å fyre opp brenneren, koke opp litt varmt vann til toddy og kokkelere et lite gourmetmåltid på primusen! Her får du noen tips om hvordan du bør bruke brenneren vinterstid. Å tenne opp brenneren vinterstid kan være litt vanskelig, men om du kan disse triksene, så vet du hva du skal gjøre og hvordan du gjør det trygt.

Les mer »

Skredskills: «Quickpit» og hvordan du skal bruke dem på topptur

Å balansere behovet for å vurdere snøstabilitet på vei oppover fjellsidene, samtidig som du sørger for at partnerne dine ikke fryser, kan til tider være en vanskelig oppgave. For å være trygg i fjellet, må du samle mye informasjon om en rekke aspekter og høyder, men å tilbringe en time i et snøhull er mindre enn tiltalende, spesielt i dårlig vær. Derfor vil vi trekke fram «quickpits», eller en kjapp snøprofil/snøgrop, som et veldig god mellomting for å hente inn informasjon om snødekket. Det går fort og denne metoden er hyppig brukt av erfarne guider for å bli litt klokere, samtidig som man holde tære og fingre varme. Men husk, dette gir deg ikke fasiten! Vi forklarer hvordan man faktisk skal bruke denne metoden.

Les mer »

Digitale verktøy til skituren

Når fjellet virker helt avblåst eller oppkjørt kan det fortsatt befinne seg perler med uberørt, silkemykt pudder innenfor rekkevidde! Følg godt med her, så kanskje du kan finne gull selv når der føles som om alt håp er ute.

Les mer »

8 grunner til å trene på kameratredning og ta et kurs

Kameratredning er en avgjørende ferdighet alle som beveger seg i skredterreng trenger. Du vil helst aldri få bruk for disse ferdighetene, men den gangen du trenger det bør det sitte i ryggmargen! Det viktigste målet er selvsagt å unngå å havne i et skred i første omgang, men om noe skulle skje, så er det viktig å vite nøyaktig hva man skal gjøre. Dette krever trening, trening og mer trening. I slike tilfeller teller hvert sekund. Et kurs og egentrening er derfor essensielt.

Les mer »

7 tips til å finne en trygg rute opp fjellet

Her får du noen enkle, konkrete og gode tips til hvordan du kan jobbe i felt for å finne trygge ruter opp på fjellet. Det er ikke alltid enkelt, men er strengt nødvendig for å holde seg trygg og for å få god skikjøring. Det viktigste er uansett at det kommer flere skidager, og at man kommer seg trygt hjem igjen.

Les mer »

Førstehjelpsutstyret du bør ha med til hunden

Man trenger ikke nødvendigvis å være hysterisk og forberedt på Ragnarok når man setter sammen førstehjelpsutstyr til hunden, men det er greit å være forberedt på de mest vanlige og kritiske situasjonene som kan oppstå på tur med hund.

Les mer »