En skifell er en matte av stoff som kan festes til sålene på skiene slik at du kan gå på ski opp bratte bakker og alltid være trygg på at du har godt feste. De fleste feller feste til ski med en festeanordning i front, et bakfeste og selvsagt med klebrig lim. Når du kommer til toppen, så tar man av fellene, bretter dem i to, stapper dem i sekken og nyter turen ned igjen.
Det er flere faktorer du bør være bekjent når du skal velge riktig fell. For eksempel materiale, bredde og lengde. Det er også viktig å forstå hvordan du kapper til og trimmer fellen slik at den passer perfekt til bredden og lengden på skiene og hvordan du fester fellen til skiene dine.
Skifeller er sannsynligvis det mest undervurderte av alt skiutstyret du har. Tanken på å velge rett skifelle og behandlingen av dem kommer stort sett i andre rekke, etter de mer sexy vurderingene knytt til ski, bindinger og de beste støvlene. Vi mener du bør legge tilsvarende mye ettertanke i valg av feller også!
Skifellen – din beste venn på topptur
Faktisk så er skifellene den avgjørende kontaktflaten mellom deg selv og snøen mesteparten av tiden du bruker på en topptur. Omtrentlig et sted mellom 70-90% av tiden du bruker på ski ved toppturer tilbringes gjerne med feller under skiene!
Det er lite sannsynlig at du vil se en dedikert syklist sykle rundt med en kliss ny carbonsykkel, men med bøyde hjul og råtne dekk på vårens første sykkeltur, eller? Likevel ser vi relativt ofte at skifellen ikke blir vektlagt nok blant skifolket. Den sanne verdien av skifeller er dessverre underkommunisert. At fellen ikke er viktig er bare en av mange misoppfatninger mange har om skifeller.
Kortfell eller langfell?
Kortfell:
Kortfellen bør stort sett være med uansett hvilken tur man går på fjellski. Man kan gjerne ha to ulike typer med seg også. En slik fell er best til lange turer, trekking av pulk og når man vil være garantert feste uten å bruke tid på smøring av ski. Brukes primært til bevegelse i flatt og moderat terreng, men kan fint brukes i motbakke også.
Langfell:
Langfell brukes når man går i motbakke. Når man vil ha maksimalt feste og skal tilbakelegge høydemeter. Ofte brukes langfell til toppturer eller når man trekker pulk i bratt motbakke.
4 TING DU BØR TENKE PÅ VED KJØP AV FELL
1. Materialet fellen er laget av
I gamle dager ble en skifell laget av selskinn (derav navnet «skins» på engelsk eller «fell» på norsk).
I dag er skifeller laget av syntetisk materiale, mohair (hår fra Angora geiter) eller en blanding av de to. Forskjellene i materialet spiller en viktig rolle for friksjon (glid), gripeevne, holdbarhet og pris.
Plysmaterialet gir en fell ulike grader av GREP og GLID. Disse egenskapene varierer avhengig av materialet som brukes (nylon, blanding eller mohair) og hvordan fibrene er vevd (tykkere eller tynnere, lengre eller kortere, mer eller mindre vinklet). Som en generell regel har feller som glir godt litt lavere feste og omvendt.
Syntetiske feller (nylon)
Syntetiske feller er vanligvis laget av nylon. Nylon er veldig holdbart og gir suveren trekkraft, men har en tendens til å ikke gli så bra som mohair. Det er det mest slitesterke materialvalget. Glir brukbart og har veldig godet grep på alle snøforhold. Ypperlig på våt snø, når man trenger slitestyrke eller optimalt feste.
Levetid: Ca 150.000 m
Mohair
Mohairfeller gir en god blanding av grep og glid og er lette, men er mindre holdbare og dyrere enn nylon. Enestående glidegenskaper. Gode festeegenskaper. Egner seg spesielt godt på kaldt føre.
Levetid: Ca 80.000 m
Les mer om Mohair og Anogora geiten her…
Mix-kvaliteter (blanding av syntet og mohair)
Mix-feller, eller feller som har en kombinasjon av Mohair og Nylon gir et godt kompromiss mellom god glid, grep, vekt, holdbarhet og pris.
Levetid: Ca 120.000 m
2. Bredden på fellen
De fleste feller selges i intervaller på 5 mm fra 80 til 145 mm i bredde. Bredere feller vil dekke mer av sålen på skien din, noe som gir bedre grep, og motsatt for en smalere fell. De aller fleste som går toppturer velger å gå for maksimal dekning av skisålen for best mulig grep, men det er ikke alltid helt nødvendig. Man kan også klare seg med smalere fell og få bedre glid
Maks grep og maks dekning
For å oppnå maksimal basedekning: Ta den bredeste dimensjonen på skien (vanligvis fra framtuppen) og trekk fra omtrent 5 – 7mm. Dette vil gi deg en fellebredde som dekker nesten hele basen på skien etter at du har trimmet dem for å matche formen til skien din med det kniven som ofte følger med fellen.
Hvis skimålene dine for eksempel er 132/105/116mm, vil kjøp av en fell som er 125 mm bred gi godt dekning av sålen. Bredere feller er dyrere, så du betaler mer for maksimal dekning, men du har utmerket grep når du går oppover.
Lavere vekt og bedre glid
For noen er vekt og god glid en viktigere prioritering, og en måte å lette belastningen på er å gå med smalere fell. Om vekt, pakkvolum og bedre glid er en prioritering kan det være lurt å velge en fell som passer til midjedimensjonen på skien, uten å dekke stålkanten.
Hvis skimålene dine for eksempel er 121/95/109 mm, velger du fell som er 90 mm brede. Størrelse på felle basert på midje-dimensjonen vil ofre noe grep, slik at du kanskje ikke kan klatre så bratt som du ville gjort med en heldekkende fell. Men med litt trening og bedre teknikk så kan det være mye å spare på dette.
3. Lengden på fellen
Etter å ha valgt riktig bredde på fellen, er det på tide å vurdere lengde.
Skifeller selges ofte i flere forskjellige lengder for å passe til et stort antall lengder på ski.
Vanlige standarder
For eksempel kan et par feller selges i fire lengder: 162–172 cm, 171–181 cm, 180–190 cm og 189–199 cm. Hvis skiene dine er 185 cm lange, vil du kjøpe 180–190 cm lengde og bruke de justerbare festene på baktuppen for å finjustere lengden slik at den passer. Festesystemene på baktuppen av feller kan som oftest gi justering på 10-15cm i lengde.
Noen feller selges også i en lengde på omtrent 200 cm. Kjøper man en slik fell, så må man selv tilpasse og kappe til lengde, og kanskje også montere fester selv. Ofte har slike feller festeanordninger som tillater å justere lengden. Om fellen ikke har bakfeste, så anbefaler vi å kappe fellen omtrent 15cm kortere enn skiens lengde.
Tilpassing av fellen
De fleste felles selges som lang strimler av fellemateriale med fester i front og i bakkant, stort sett i ferdige lenger. Som oftest trenger du bare å kappe til fellen i bredden, også er du klar.
Veldig mange feller kommer med en hendig kniv eller et godt verktøy til å kappe fellen med. Da kapper du til fellen slik at metallkanten har et par millimeter klaring, slik at man har grep til kanten på hard snø og is.
Forhåndstilpassede custom feller
Noen produsenter lager egne feller som er forhåndsskåret for å passe til spesifikke ski. Dette er veldig enklet i bruk, men man kan måtte betale mer for dette. Husk også at denne fellen sannsynligvis kun kan brukes på dette ene paret med ski, og kanskje en smalere ski om du er heldig. Såkalte «custom tilpassede» feller er det vanlig at skimerker lager tilpasset noen av sine spesifikke skimodeller.
Rocker, Nordisk Rocker, Taper og Innsving
ngen anelse på hva Rocker, Nordisk Rocker og Taper er og hva dette har å si egenskapene i skiene dine? Ikke noe problem! Her får du full oversikt!
Alt du trenger å vite om «spenn» i fjellski
Lurer du på hva hva disse begrepen betyr og hva dette har å si for skiene dine? Ikke noe problem! Vi har laget en inngående forklaring på hva dette er og hvilken funksjon det har for skiene.
Voksing og prepping av toppturski
Alle vil vel ha god glid på skiene, vil vi ikke? Å preppe toppturski, alpine ski og freeride ski er egentlig ikke så avansert. Det krever heller ikke så mye utstyr.
En vokset ski gir bedre glid, beskytter sålen mot uttørking og mekaniske skader. Akkurat hvilken voks, eller hvor nøye du gjør arbeidet, er egentlig ikke så viktig for alle oss som ikke konkurrerer på tid.
Guide til forståelse av sidevegger i ski
Sidevegger? Hva har det å si for skiens egenskaper og stryke? Det går vi igjennom her. For eksempel, så er ikke «ABS» bremsene på bilen din, men en spesiell type plast som brukes i skienes sidevegger.
Smørefrie eller smørbare ski?
Skal du kjøpe nye ski, og er usikker på om du skal velge smøreski eller smørefri ski? Synes du det høres komplisert ut med smøring, eller kanskje du bare er usikker? Her går vi igjennom fordelene og ulempene ved både smøreski – og smøfrie ski! Kanskje det kan hjelpe deg i valget?
Hva er karbon-ski egentlig?
Er det egentlig noe som heter «karbonski»? Egentlig ikke. Vi forklarer hvorfor, og hva karbon og glassfiber egentlig gjør med skiene dine.