Rocker, Nordisk Rocker, Taper og Innsving

ROCKER

Hvorfor «Rocker«?

Når skibransjen først begynte å lage rocker i ski var det tiltenkt bredere løssnøski, de ble laget med rocker i tuppene for at man skulle slippe å henge bak i støvlene når man kjørte i løssnø. Rockeren løftet tuppene og gjorde at skiene søkte mer opp av snøen, og bruken av rocker var relativt aggressiv – tenk bananski/vannski. Introduksjonen av rocker gjorde puddersnøen mye enklere å kjøre i og mer tilgjengelig for ferske skikjørere. Det siste tiåret er rocker blitt introdusert til de fleste typer ski, og man kan nå finne dette i alt fra pudderplanker til fjellski.

Nordisk Rocker

Nordisk rocker ble introdusert som et begrep av Åsnes da vi begynte å produsere former med rockerprofil tilpasset fjellski og nordiske ski for polare forhold.

Når du holder en ski med Nordisk Rocker såle mot såle, vil de nesten se ut som en vanlig langrennsski. Tuppene på skiene vil berøre hverandre som normalt. Men, det er når du legger trykk på skiene at den Nordiske Rocker-magien kommer fram. Når skien belastes vil tuppene på skiene løfte seg og avsløre rockeren. Tuppene på skiene vil da løfte seg som på en ekte rockerski, men holdes ellers så og si skjult til du belaster skien. Hvor kult er ikke det?

I dypere snø vil Nordisk Rocker hjelpe på stabiliteten. Med lett trykk på skien, vil tuppene åpnes, som igjen vil hindre de fra å synke ned i snøen. Dette sørger for at skien naturlig holder seg på toppen av snøen, samtidig som skien sporer godt på flater og hardt underlag når man vil lange ut. I oppoverbakker og vil traversering føles bedre, stabiliteten opprettholdes, og skiene vil holde seg på toppen av snøen. Rocker tuppene vil alltid hindre deg fra å synke ned i snøen. I nedoverbakker vil tuppene også holdes oppe, men enda viktigere er det at initieringen av en sving er mye lettere med Nordisk Rocker. Konstruksjonen sørger også for at skien «spiser» mer av underlaget. Dette hindrer hekting på vanskelige forhold og gjør skien lettkjørt. Bruk av Nordisk Rocker tillater at man kan ha mindre innsving i skien, noe som gir lengre svingradius, men gir en fjellski som fungerer både til å kjøre med så vel som til å gå langt med.

Rocker + Camber

Kombinasjonen av Rocker og Camber

Rocker kombineres veldig ofte med et spenn (også kalt «camber»). Dette gjør at skiene blir mer og mer allsidige. Typisk vil en slik ski ha rocker i en- eller begge av tuppene og en oppspent trekjerne som gir et spenn sentrert på skien. En slik kombinasjon gjør at en ski vil flyte godt i dypere snø, men samtidig kunne gir respons nok fra spennet til å kunne få «popp» og kjøre fine svinger på hardt underlag. Spennet vil også være positivt for fraspark og avhengig av hvor mye spenn det er lagt inn, så vil det også påvirke hvor stor smørelommen på en fjellski blir.

Rocker fører også til at man får en større kontaktflate i fart og når skiene er på kant, noe som betyr at vi kan lage bredere ski som fortsatt oppfører seg like godt på hardt underlag, slik bare smalere ski gjorde før.

Rocker har mange navn. Ulike skiprodusenter omtaler etterhvert rocker veldig ulikt. Andre navn og begrep som brukes er eksempelvis “early rise”, og “reversed camber”. Begrepene kan være forvirrende, og det kan være vanskelig å skille dette fra hverandre.

Prinsippet er generelt sett det samme. I noen tilfeller brukes begrepet reversed camber om ski med rocker i hele skiens lengde. Det vil da si at skien ikke har et vanlig/tradisjonelt spenn i midtskien, men har oppoverbøy hele veien, litt som formen på en banan.

Ulike typer Rocker

Tip rocker – rocker framtuppen (mest vanlig)

De fleste carvingski, toppturski og etterhvert ganske mange fjellski har dette. Det begynner å bli mer vanlig på alpine racingski og forekommer også i langrenn. Med en litt løftet framtupp blir skiene lettere å håndtere i lavere hastigheter og det er lettere å sette i gang en sving. Det vil også hindre at framtuppen hekter i snøen. Når skiene kommer opp i fart og kantene får full kontakt med underlaget, vil skien ligge rent på skjær. Litt spenn i resten av skien sørger for at skiene blir retningsstabile og responsive.

Tip og tail rocker – rocker i tuppen og i halen

Med rocker både i framtuppen og i baktuppen får man gjerne bedre flyt når man kjører og skiene vil føles veldig svingvillige. En slik skikonstruksjon flyter bedre i løsere snø og man trenger ikke å jobbe så hardt for å få skituppene opp fra snøen. Skiene vil fortsatt føles trygge og ha godt kantgrep så lenge man bevarer litt spenn under midten av skien – spennet vil sørge for respons. Det som gjerne er ulempen, spesielt om det er mye rocker i tuppene, er at skiene blir mindre stabile i fart og de vil være mindre retningsstabile jo mer rocker man har i skien.

Full rocker – rocker i hele skien (reversed camber)

Denne skien vil ha minimalt eller ingen spenn. Slike ski vil fungere godt i løse forhold og flyter særs godt. De er meget lett å svinge og går lett på kant, noe som kan være en fordel om man lager en veldig bred ski for pudder. Ski med full rocker oppleves derimot som vanskelig å kjøre i hardere forhold, dette er fordi man uten spenn får mindre kraft på kantene. Fullrocker-ski er stort sett laget for dyp snø og løse forhold og er ikke egnet for som en all-roundski.

Taper  /ˈTEꞮPƏ/ 
– uttales «TÉIPER»

ammen med rocker har også taper blitt vanlig på mange ski. Taper vil si at det bredeste punktet, som vanligvis er helt ute ved tuppen, er trukket mer inn mot midten av skien.

Gradene av dette kan variere. Noen taperski har kun noen få centimeter med taper, mens andre har vesentlig lengre taper. Taper er mest vanlig på ski som er beregnet for bruk utenfor løyper. Som rocker har også taper flere fordeler:

Taper hindrer at tuppene hekter i snøen. Dette er spesielt viktig i kram nysnø, og ved varierende snøforhold.

Mye taper gjør det lettere å surfe sidelengs på bratt puddersnø. Taper gjør tuppene lettere, og du får lavere svingvekt på skiene. Tunge tupper vil gjør skiene mindre manøvrerbare. Med taper kan skiene kan med andre ord føles lettere enn de egentlig er. Mange skiprodusenter har høyt fokus på å gjøre tuppene så lette som mulig, for å få ned svingvekt. Taper er en av metodene som brukes til dette. I bakken vil taper gjøre det effektive innsvinget kortere. Et kortere effektivt innsving vil gjør skiene mer lekne og svingvillige på hardt føre. Lang taper kan gjøre at skien blir noe mindre fartsstabil.

De mest åpenbare fordelene med taper:

Innsving (også kalt carv)

I et forsøk på åfå ned farten og dermed skadefrekvensen besluttet FIS (International Ski Federation) å flytte portene i slalåm og storslalåm nærmere hverandre. Skifabrikantene responderte med å lage innsvingete ski som var lettere å svinge med, og de forsto raskt hvilket salgspotensiale disse skiene hadde i det vanlige markedet.

Utvikling av nye materialer og produksjonsmetoder har gjort det mulig å lage ski med større innsving uten at dette reduserer skiens vridningsstivhet. Det er viktig at skien har stor grad av vridningsstivhet for at skien skal få godt feste på hardt underlag. Skien må være så fleksibel at det er mulig å «trykke ut» innsvinget når skien kantes mot underlaget.

Med uttrykket «carving» mener vi innsving, det vil i utgangspunktet si at alle ski som har innsving (bredre foran og bak enn på midten) er per definisjon en «carvingski». Uttrykket blir likevel brukt mest om ski som har relativt mye innsving, og dette vil da, med noen unntak, si ski for preparerte løyper. Dette er oftest ski som er opptil ca. 70 mm på midjen (smaleste punktet på skien). Disse skiene kan kjennetegnes ved bred tupp og bakski samt mye innsving. De mest radikale skiene har ofte rette kanter på bakskiene som gjør at en vil få ekstra fart ut av svingen. Disse skiene krever ofte litt mer av kjøreren enn ski som har avrundet baksi, som gjør det lettere å svinge og få kontroll på skiene.

Svingradius

Svingradius regnes ut fra breddene på skia i hver ende av skjæret og på det smaleste punktet (ofte litt bak midten et sted), i tillegg må du ha med avstanden mellom de ytterste målepunkta.

formelen er:

cm innsving * cm innsving /((mm fram + mm bak -2 *mm midje) *2 ) / 10 = m svingradius

Svingradien er den radien innsvinget på skia tegner sett rett overfra, dette er ikke det samme som svingbuen i snøen, (som i tillegg er avhengig av bratthet, hastighet, kroppsvekt og snøkvalitet, kankavitet/konveksitet i bakken osv.) men det sier mye om hvordan skia vil svinge.